Universitetet i Oslo - Sentrumsbygningene

Universitetet i Oslo - Sentrumsbygningene

Domus Media - Professorbolig – Domus Academica og Gymnastikkbygg - ombygging og restaurering

Sted: Karl Johans gate 47, Oslo

Prosjekttype: Undervisningsbygg og representasjonssenter (Professorbolig)

Totale prosjektkost. fase 1 og 2: 913,2 mill. kroner
(prisnivå 01.07.2012)

Bto bygningsareal: 33.000 kvm

Byggherre: Statsbygg

Bruker: Universitetet i Oslo

Arkitekt: Erik Møller Arkitekter,
CF Møller Norge

Landskapsarkitekt: Sweco

Byggeledelse: Reinertsen

Prosjekteringsledelse:
Hjellnes Consult

Prosjektledelse/teknisk prosjektledelse: Statsbygg og
OEC Consulting

Teknisk konservator, fasader: Margrethe Moe

Rådgivere: KMR: Jens Treider - RIB: Høyer Finseth - RIE/RIG/RIBr: Sweco - RIV: Ingenia - RIAKU: Norconsult

ARK (vestfløy): Bright Arkitekter - RIV: Bright VVS - RIE: Bright Elektro - RIBr/AKU Multiconsult

Totalentreprenør (vestfløy) og Generalentreprenør Professorbolig: Atlant Entreprenør

Underentreprenører (vestfløy/professorbolig): Elektro: Isachsen Elektro - Rørlegger: C.M. Mathiesen - Ventilasjon: L.S. Solland - SD-anlegg/automasjon: SRO - Grunn- og natursteinsarb.: Wilh. Fred Anlegg - Blikkenslager: Vestfold Kobber og Blikkenslagerverksted - Stålarb. (vestfløy): Brødr. Midthaug - Lås og beslag: Myhre Lås og mekaniske - Heis: Starlift

Generalentreprenør Domus Media (malerarbeider, tak, vindu, fasader, vestibyle): Thorendahl

Generalentreprenør Domus Academica, tak fasader, vinduer: Malercompagniet, Persienner: Denorma Krone - Elektroarb.: Atom Elektro

Generalentreprenør Gymnastikkbygget, bygningsmessige arbeider: Malermester Harald Askautrud

Underentreprenører: Refundamentering: KF Entreprenør - Graving og Transport: P.A: Enger - Peling og fundamentering: Fundamentering - Ventilasjonsarb.: Hybra - Elektroarb.: Alpha Elektro

Hageanlegg: Steen og Lund

Universitetet i Oslo. Sentrumsbygningene Domus Media Vestfløy og Professorbolig

Da studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo flyttet tilbake til Domus Media Vestfløy og Domus Academica i oktober, var alle de fem ombygde og rehabiliterte undervisningsbyggene i Oslo sentrum tatt i bruk igjen.

Felles for alle fem byggene er at de har gjennomgått tak-, fasade- og vindusrehabilitering samt at de tre hovedbyggene får nye utvendige persienner. Det er utført refundamentering av Domus Bibliotheca, Professorboligen og Gymnastikkbygningen.

Patinert sink
– De tre takene på Domus Academica, Domus Bibliotheca og Domus Media hadde opprinnelig malt stålplatetekking. Taket ble lagt om ved forrige rehabilitering, men med moderne, lakkede plater.  Denne platetekkingen er nå fjernet fordi lakkbehandlingen flaket av, og er erstattet med patinert sink. Dette er en ren metalltekking uten lakk, det vil si at det er intet som kan flake av og tilstoppe nedløpsrør og takrenner. Nye varmekabler ligger i takrennene og nedløpsrørene. Domus Bibliotheca har fått nye overlys, og de tre byggene har fått nye gesimskasser. Løvehodene og akroteriene er restaurert, forteller prosjektleder Jørgen Waack Viken i Statsbygg og fortsetter:

– De to små byggene Gymnastikkbygget og Professorboligen har hatt takstein og skal fortsatt ha takstein. Tak-over-tak stillas har vært helt uunnværlig i forbindelse med alle takarbeider.

Vestfløy
Domus Media vestfløy, som har vært gjennom den mest omfattende rehabiliteringen og ombyggingen, er blitt et relativt moderne kontor- og undervisningsbygg i en bygningskropp som er 160 år gammel.

– Mye av installasjonene vi forventer å ha i et slikt bygg i dag, var ikke på noen måte tiltenkt da dette bygget var nytt. Det har vært en utfordring å klare å få frem de tekniske installasjonene, uten å ødelegge det antikvariske interiøret. Vi har veldig fokus på at interiøret skal fremstå som antikvarisk, men at det i tillegg kan gjøres så moderne og funksjonelt som mulig., forteller han.

Vestfløyen har i løpet av bygningens levetid endret seg fra å ha store rom som lesesaler, undervisnings- og utstillingslokaler til hovedsakelig å ha enkeltmannskontorer. I takt med tidens ombygninger og rommenes endrede funksjoner er husets opprinnelige struktur med tiden langsomt blitt utvisket og nedslitt.

– Det har vært en stor ombygging i et bygg som er flikket på gjennom 160 år. Intensjonen var å fjerne alt som er bygget til etter at vestfløyen var ny, og underdele rommene på en måte som kunne synliggjøre de opprinnelige rommenes struktur.  Alt som var tilføyd er nå blitt demontert, og innvendig framstår bygget nå nesten med den opprinnelige romstrukturen. Oppdelingen av de opprinnelige rommene er utført med glatte glassvegger, og gangforløpet oppleves nå som en bevegelse gjennom en rekke store rom. Rommenes innbyrdes hierarki, originalitet og funksjon er forsterket ved hjelp av innredning, materialer og fargevalg. Det var denne innredningsmodellen som ble godkjent av Riksantikvaren i sin tid.  For å tydeliggjøre de opprinnelige rommene, er deres opprinnelige farger grundig undersøkt og har for det aller meste bestemt fargevalget rommene har fått i dag, mens deleveggene i alle rom har fått en egen og ensartet, ny fargepalett, sier Viken. Han opplyser videre at det er Institutt for Privatrett og Institutt for Sjørett som flytter inn.

Atlant Entreprenør har utført innvendig rehabilitering og restaurering i vestfløyen i en totalentreprise.

Vinduer i utmerket malmfuru
Ifølge Viken var vinduene i mye bedre forfatning enn hva man kunne tro.  De så ikke så pene ut, men en forundersøkelse viste det seg at de har holdt seg forbløffende godt med bare få skader.

– Vi bestemte at vi ikke ville demontere vinduene men i stedet reparerevinduene slik de stod i veggene. Da unngikk vi til dels store følgeskader av demonteringene. Det viste seg da også at det har vært nok med relativt sett lite utskifting av treverk. Malmen furu er konsekvent brukt som trevirke i vinduene, altså med naturens egen impregnering. Linoljemaling gjennom alle år har bidratt til at deres tilstand må sies å være eksepsjonelt bra etter så lang tid. De er slipt ned og skrapet der det er nødvendig og skader reparert. Det lille som var av råte er erstattet med nytt trevirke av malmen furu, deretter er alt kittet og malt opp etter behov med god linoljemaling. Det er ikke noe allmenngyldig prinsipielt for alle vinduer å bli utbedret ved utskiftning eller full demontering m.v. Våre rådgivere mener at det ofte kan være mer ødeleggende enn fornuftig. Vinduer i bra stand bør kun repareres og malerbehandles på stedet. Videre er mesteparten av glasset i vinduene her opprinnelig eller svært gammelt. Det ønsker både Statsbygg og Riksantikvaren å beholde, påpeker Viken.

Det ble også enighet om i hvilke rom de skulle ta vare på det opprinnelige tregulvet, i til sammen fem rom. Det er også gjort fargearkeologiske undersøkelser av alle overflater, og dermed i samarbeid med Riksantikvaren bestemt hvilke farger vegger, vinduer, dører og tregulv skal ha. Det moderne elementet er i tillegg til de lette glassveggene, den nye hovedtrappen med tilhørende heis

Tekniske installasjoner
Den store ombyggingsjobben omfatter også de tekniske installasjonene. Et nytt VVS-teknisk rom i den vestre bakgården er nedgravd under bakkenivå. De eksisterende pipeløp er benyttet for fremføring av ventilasjon, varme/kulde og elektro/data. For å komme inn med tilluft måtte vi grave ned og legge dette under laveste gulvnivå og videre inn gjennom fundamentene, til pipeløp og videre oppover i etasjene. I de kanalene som ikke er tette, er det installert «strømper» for at ikke lufta skal forsvinne. Fordelinger er bygget inn i eksisterende pipeløp og alle nye trekkerør for kabling til dørmiljø, lysstyring samt el/data er slisset og pusset inn i de opprinnelige murveggene. Det har vært et utrolig stort omfang av slissing for å få inn all kablingen, forteller han og legger til at alle himlinger har fått ny akustikkpuss.

Fargeprøver
Han framhever at det er blitt gjort mange fargeprøver på fasadene. Konservator Margrethe Moe i Høyer Finseth AS i samarbeid med Riksantikvaren og kulturminnerådgiver Jens Treider kom frem til at byggene opprinnelig hadde hatt en lysere farge og kalkmørtel. Moe har gjort undersøkelsene og kommet med tilråding for fremgangsmåten for fasadene. Det har vi lagt fram for Riksantikvaren i beslutningsprosessen.

– En omforent løsning, sier Viken og legger til at den gule fargen er erstattet av en ikke helt hvit, men en litt dempet hvitfarge som ligger tettest mulig opp til den opprinnelige. En følge av dette er naturlige avtegninger i kalkpussen.

– Mange har oppfattet dette som en skade i pussen, men det vi ser er ikke sprekker, men naturlige avtegninger av riss inne i grovpussen.  Dette er karakteristiske trekk ved en kalkpusset fasade, spesielt der det er tykke pusslag – som det er på disse fasadene, understreker han.

I interiørene har Treider gjort alle fargeavdekningene for å fastslå rommenes opprinnelige farger og kommet med forslagene til gjenskapningen av disse. Fargene er så bestemt i samråd med arkitekt Frank T. Bjørnsen og godkjent av Statsbygg så vel som Riksantikvaren og universitetes tekniske avdeling. 

Antigraffiti
– Vi antar at noen vil prøve seg med tagging.  Lakken fra en sprayboks vil kunne trenge inn i pussmørtelen, og man må skrape av og male på nytt igjen. Vi har kommet fram til en type voks som gjør at behandlingen for å få graffiti fjernet blir enklere. Påføring av varmt vann (60-90 C) gjør det mulig å løsne graffitien, og deretter legger man på ny antigraffitivoks, forklarer Viken.

– Noe av problemstillingen har vært at det er blitt brukt kalkmørtel. Vi har pigget ned tilnærmet all pussen på bygningene og pusset opp igjen. Da har vi brukt kalkmørtelen som har vært den opprinnelige mørtelen og malt med kalkmaling, sier Viken.

Professorboligen blir representasjonslokale
Også professorboligen var en stor ombyggingsjobb. Den var opprinnelig en bolig for professoren i kjemi i en etasje med tilhørende stall og gård. Selv om det er en mindre bygning er de samme reparasjonsarbeider utført som i Vestfløyen. Fasadene var i noe verre stand enn antatt, og ca. 80 prosent av murpussen måtte hogges ned. I taket over mellombygget måtte hele taktroen fjernes på grunn av råteskader, så der står bare en del av bærekonstruksjonene igjen. Råteskader også i bærekonstruksjonen gjorde at også deler av den måtte rekonstrueres før ny taktro ble bygget. Stalltaket har blitt utbedret i nyere tid og har moderne taktro, pløyde bord med not og fjær. Det var i relativt god forfatning og er beholdt, påpeker han. Gulvet i stalldelen er senket ca. 0,6 m slik at hele 1. etasje nå ligger på samme plan. 

Professorboligen skal nå bli et representasjonslokale for Universitetet i Oslo. Det som kalles for stalldelen er blitt en liten møte - konferansesal, og det som benevnes havestuene er blitt tre mindre møterom som er gjenskapt slik de opprinnelig var.

– Her foretok vi fargearkeologiske undersøkelse og fant rester av opprinnelig tapet i alle tre rommene. Det nordre møterommet har blitt malt koboltblått på maskinpapir. I det midtre rommet som blir et vrimleareal, fant man rester av tapet fra 1850-60-tallet. Tapetet i dette rommet samt i det sydlige møterommet har vi tatt ut i samarbeid med Riksantikvar og brukt mønster som vi har funnet i arkivene hos den den tyske tapetmester Lutz Walter som også har levert tapet til restaureringen av Eidsvoldbygningen. I disse tre rommene avdekket vi også spor av tidligere gipsrosetter, noe som vi har innmontert igjen nå. To av rommene vil få moderne møblering, mens det midtre rommet vil få eldre. Dette rommet skal også ha utgang til den restaurerte delen av hagen utenfor Professorboligen. Atlant Entreprenør har utført arbeidene i Professorboligen i en generalentreprise.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen


Flere prosjekter