Les Byggeindustrien digitalt
- Allerede i 2004 oppdaget vi at noe var galt med grantrærne i områdene rundt Oslofjorden. Trær i sin beste alder, det vil si 40-60 år, har rett og slett tørket ut og dødd de siste 10-15 årene, forteller forsker Isabella Børja ved Skog og landskap.
Hun er en av deltakerne i et 4-årig forskningsprosjekt som skal forsøke å finne årsakene til de dramatiske skadene på grantrærne.
Trærne kan se grønne ut ett år, men året etter er barnålene gule, toppen tørr, og tørken har spredd seg nedover i treet.
Fenomenet tørkestressede grantrær på Østlandet har for lengst fanget forskernes oppmerksomhet.
Tørkestressede trær
Da skadene ble oppdaget var både vanntransporten og sevjestrømmen i grantrærne redusert. De varme og tørre somrene på midten av 2000-tallet forsterket disse symptomene ytterligere. De tørkestressede trærne kom seg ikke igjen, og flere steder har skogeiere måttet hogge deler av skogen for å hindre spredning, noe som har ført til reduserte inntekter.
- Disse skadene strider mot normale forhold for granskog her på Østlandet, hvor trærne ofte blir både 100 og 120 år uten at alderen synes vesentlig, forklarer Børja, som er utdannet mykolog, det vil si soppekspert.
Børja er en del av et internasjonalt team av skogforskere som arbeider med å finne årsakene til de omfattende og svært overraskende skadene på grantrærne rundt Oslofjorden. En av hypotesene forskerne har jobbet ut fra er at klimaendringer kan ha gitt mer forsommertørke, med økt fare for påfølgende soppangrep. En annen hypotese er at de sterkest angrepne trærne stammer fra Mellom-Europa.
- Det er tydelig at forsommertørke på Østlandet gir tørkestress på yngre skog. Gjennom genetiske analyser har vi påvist at de fleste trærne med skadesymptomer er av mellomeuropeisk opprinnelse, forklarer Børja.
En del av skogen som ble plantet rundt Oslofjorden på 1960-tallet var av utenlandsk opprinnelse. Dette er frømateriale fra områder i Mellom-Europa. Grunnen til det var mangel på godt norsk frømateriale. Det er mulig at disse granfrø-proveniensene ikke er godt nok tilpasset årstidsvariasjonene her nord.
Tørkeforsøk i skogen
For å studere tørkeskadene nærmere har skogforskerne etablert 11 forsøksfelt, blant annet i Sande i Vestfold og i Ås i Akershus. Undersøkelsene omfatter studier av geologien der trærne vokser, skogsjorda, røttene, vannhusholdning i trærne, årringbredde, toppskuddlengde og vedegenskaper.
Lokale klimadata blir sammenholdt med klimadata fra Meteorologisk Institutt. I tillegg har alle undersøkelser blitt gjentatt i områder der det ikke er tørkestressede trær, for å kunne sammenligne med hvordan friske trær oppfører seg i tidsperioden forsøket varer.
Tsjekkiske og norske forskere ute i skogen. Foto: Severin Woxholtt / Skog og landskapI alt ble 4200 grantrær undersøkt av skogforskerne. Børja har samarbeidet med tsjekkiske skogforskere for å sammenlikne trær som vokser under liknende forhold i andre europeiske land. Konklusjonen fra forsøkene ser ut til å være at årsakene til tørkeskadene på Oslofjord-grana er sammensatte.
Tørkestress-simulator
I et forsøk på å reprodusere skadene som har blitt observert på skogen rundt Oslofjorden, har forskerne utsatt 20 – 30 år gamle grantrær for et simulert tørkestress.
- Nå som vi har en god ide om hva som er årsaken til skadene ønsker vi å undersøke om vi kan framprovosere de samme symptomene i et eksperiment. Vi ringbarket stammen på grantrærne, helt eller delvis, og kappet av røttene for å infiserte sårene med sopp som så ville spre seg videre inn i treet. På den måten kan vi se om vi får de samme symptomene. Om så er tilfelle vil det styrke hypotesen om hva som forårsaker grantørken på grantrærne rundt Oslofjorden, forklarer Børja.
Skogforskerne er ennå ikke helt sikre ennå på hva som er hovedårsaken til de omfattende skadene.
- Vi tror at klimaet og trærnes mellomeuropeiske opprinnelse er viktige faktorer. Dette, og at trærne blir angrepet av sopp og insekter kan være en viktig del av forklaringen, avslutter hun.
Om prosjektet
Grantørkestressprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med bidrag fra fylkesmennene og skognæringen i Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Akershus, Oslo og Østfold. I prosjektet deltar forskere fra Danmark, Tsjekkia, Sverige, Tyskland og Østerrike. Seniorforsker Svein Solberg ved Skog og landskap er leder av prosjektet, som avsluttes i 2014.