Lettere å måle effekten av norske EØS-midler

Den norske EØS-kontingenten skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i de nye EU-landene.

I forrige femårsperiode, 2004-2009, ga Norge om lag 10 milliarder kroner til de mindre velstående EU-landene.

I en fersk undersøkelse konkluderer Riksrevisjonen med at prosjektene i forrige femårsperiode i stor grad gjennomførte det de skulle, men det ble ikke lagt opp til å måle virkningen av innsatsen i de 1.245 prosjektene innen ti sektorer som midlene da gikk til.

Nå fordeles midlene på en annen måte. Hvert program er definert med et formål og forventede resultater. Under hvert program gis det støtte til prosjekter.

I inneværende femårsperiode fordeles EØS-midlene på ti sektorer, og det er totalt 147 programmer i de 15 mottakerlandene.

– Det er positivt at det legges til rette for en mer konsentrert innsats sammenlignet med forrige periode, skriver Riksrevisjonen i undersøkelsen.

Men revisjonen poengterer samtidig at et høyt antall programmer i mottakerlandene gir risiko for svakere måloppnåelse på sektor- og landnivå enn om innsatsen hadde vært fordelt på færre og større programmer.

Riksrevisjonen bemerker også at det koster mer å administrere den nye måten å fordele EØS-midlene på. Det har oppstått et nytt forvaltningsnivå av programoperatører i mottakerlandene. De skal administrere et stort antall prosjekter.