Rapporten «Innvandrerne som skulle klare seg selv – når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati» legges fram tirsdag.
– Fleksibilisering i arbeidslivet og sosial dumping vil over tid kunne velte store kostnader over på velferdsstaten. Det er den korte versjonen, sier Fafo-forsker Jon Horgen Friberg til Klassekampen.
Sammen med kollegene Olav Elgvin og Anne Britt Djuve peker han i rapporten på at de titusenvis av arbeidsinnvandrerne som har kommet til Norge fra Øst-Europa gjennom EØS, har større risiko for å falle ut av arbeidslivet enn andre. Og på sikt kan mange bli avhengige av norske velferdsordninger.
Norge har ingen integreringspolitikk for EØS-innvandrere, og Nav har heller ikke lov til å gi dem norskopplæring som del av arbeidsmarkedstiltakene.
– Foreløpig har vi ikke en stor marginalisert befolkning av velferdsavhengige arbeidsinnvandrere. Det vi har er vedvarende høy arbeidsløshet, og mange i Nav er bekymret for at dette er første skritt på vei til mer permanent utstøting, sier Friberg.
De som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere, har i begynnelsen ikke tilgang til velferdsordninger som dagpenger eller pensjon. Men etter å ha jobbet over lengre tid i Norge, opparbeider de seg rettigheter. Dermed stiger antall østeuropeiske arbeidsinnvandrere som har krav på ytelser, kraftig.
Det er spesielt den store andelen østeuropeiske arbeidsinnvandrere som rekrutteres gjennom bemanningsbyråer, som vurderes å ha spesielt høy risiko for ledighet.