Skarholt mener modul-debatten har sporet av

Det sier administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens Forening til Byggeindustrien. Diskusjonen rundt kvaliteten i modulbygg har rast i Bygge-Norge de siste dagene etter at Skarholt slo alarm rundt den sterkt økende element- og modulimporten til Norge.

På ti år er importen av ferdighus firedoblet.

Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening mente utspillet var svært uheldig, mens både Sintef, Älvsbyhus Norge og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) mente det ikke var grunnlag for å si at modulbygg hadde lavere kvalitet enn plassbygde hus.

– Debatten har sporet av, og det fremstår som om vi er imot moduler og den måten å arbeide på. Det er vi overhodet ikke. Skal du lykkes med industrialisere næringen, må du i større grad basere deg på høyere ferdiggrad før du kommer til byggeplass, noe jeg også påpekte i en kommentar på bygg.no for snaut ett år siden, sier Øyvind Skarholt.

Han sier intensjonen til Byggevareindustriens Forening har vært å sette fokus på behovet for økt kontroll og tilsyn – spesielt rundt de enkelte byggevarene som benyttes i modulbygg.

– Dette er sammensatte byggevarer som kommer inn, og det er liten oversikt og få statistikker om hvem som er aktører i markedet. Jeg tror ikke næringen har tatt det innover seg hva det betyr når du har en firedobling av import i løpet av en 10-årsperiode. Det betyr at ting blir gjort på nye måter, og vårt store spørsmål er hvordan kontrollkapasiteten og ikke minst kontrollkompetansen er både lokalt og sentralt, sier Skarholt.

Må styrke kontrollaktiviteten
Han peker på at Direktoratet for byggkvalitet så sent som i november 2012 fikk kritikk av Forbrukerrådet for manglende byggetilsyn.

Den gangen viste Riksrevisjonens undersøkelser at direktoratet hadde planlagt 150 tilsyn, men kun gjennomført ett.

– Direktoratet har tatt grep og sier jo selv at de skal øke tilsynet med byggmoduler, men samtidig vet vi det norske direktoratet har mindre spillerom enn hos tilsvarende myndigheter i andre nordiske land. DiBK har, til tross for at aktiviteten er langt høyere i Norge, godt under halvparten av de ressursene som de har i Sverige for eksempel, sier Skarholt.

Vil luke ut de useriøse
Han sier myndighetene må justere radaren for å fange opp de useriøse aktørene i markedet.

– Jeg har selv bakgrunn fra Selvaag og jobbet med innkjøp av moduler. Jeg hvor mye tid og ressurser de seriøse legger i sitt arbeid for å oppnå nødvendig kvalitet. Men vi må få bedre kontroll og tilsyn på de som ikke er like seriøse og som ikke er like langsiktige.

– Hvem er de useriøse?

– Det er de selskapene som går raskt inn og raskt ut, som jobber med enkeltprosjekter og med liten grad av langsiktighet. Det er der vi må sette inn ressursene. Dette handler ikke om å legge hindringer i veien for de seriøse, sier Skarholt, som tror element- og modulimporten bare vil øke ytterligere i årene fremover.

– Modulbygging er en naturlig konsekvens av økt byggekost her på berget, og så lenge vi har det lønnsnivået vi har, vil det bare fortsette å øke. Jeg tror det vil kreve ny kompetanse blant de som skal utføre kontroll og tilsyn og det er noe myndighetene må ta innover seg, sier Skarholt.