Les Byggeindustrien digitalt
Flere fagkilder Byggeindustrien har snakket med har stilt spørsmål ved brannvesenets beslutning om å vende røyken mekanisk mot den lengste delen av tunnelen, og mener færre kunne blitt skadet om røyken hadde fått følge det korteste og naturlige trekket fra Gudvangen oppover mot Aurland.
LES OGSÅ: Nødtelefoner stoppet vifter som skulle tynne ut giftig røyk
Totalt 66 mennesker måtte på sykehus etter brannen, to av dem med cyanidforgiftning.
Alle som ble sendt til sykehus befant seg i den delen der veien fra brannstedet til friluft var på 8,6 kilometer.
– Så langt vi vet fulgte brannvesenet i Aurland det nasjonale sikkerhetskonseptet for tunneler, og gjorde det beredskapsplanen forutsatte at de skal gjøre, sier utredningsleder Kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Byggeindustrien.
Hun opplyser at hovedkriteriet som ligger til grunn for retningsvalget for røyken er hvilket brannvesen som har førsteinnsatsen. I Gudvangatunnelen er det Aurland brannvern som har ansvaret.
– De skal alltid ha frisk luft i ryggen og nok luft til å komme tett nok til å kunne drive slukkingsarbeid, sier Jensen.
– Det betyr altså at de forhåndsbestemte rutinene skal følges uavhengig om brannen skjer 300 meter eller 8 kilometer inne i tunnelen?
– I utgangspunktet er det slik. Men det ligger alltid en mulighet for brannsjefen å gå inn å overstyre det, men da må innsatslederen ha vektige grunner for det, sier Jensen.
Brannsjef: – Fikk melding om feil brannsted
Brannsjef Arvid Gilje i Aurland til Byggeindustrien sier de første meldingene de fikk om brannstedet, var feil. Det var en av årsakene til at røyken ble snudd mot det naturlige trekket, hevder han.
– De første meldingene vi fikk var at ulykken skjedde 3,5 kilometer fra Gudvangen – ikke 2,8 kilometer fra aurlandssiden.
Det var han som tok den endelige beslutningen om å snu røyken og mekanisk styre den 8,6 kilometer mot Gudvangen. Ifølge brannsjefen var det først da de kom fram til brannstedet, at de fant ut at brannen var 2,8 kilometer fra Aurland-siden.
Gilje sier valget om å endre ventilasjonsretning var i henhold til både lokale planer og nasjonale retningslinjer og basert på hvor de hadde redningsressursene.
– Brannbil, tankbil, røykdykkerbil og redningsbil med røykdykkere er plassert i Aurland. Nærmeste hjelp vi kan få fra Gudvangen-siden er Voss. I tillegg kan vi få bistand fra Bergen brannvesen med røykdykkere. Men det har vist seg, både nå og ved tidligere branner og ulykker, at det tar altfor lang tid å få bistand til at de kan rykke inn tidsnok fra Gudvangen-siden, påpeker Gilje.
Men dersom bemanningen hadde vært den samme på begge sider av den 11,4 kilometer lange tunnelen, hadde situasjonen vært annerledes, mener Gilje.
– Jeg er enig at det i en slik situasjon ville vært helt feil å snu ventilasjonsretningen.
– Brannsjefen eller vakthavende brannsjef vil alltid vurdere hendelsen ut fra opplysninger om avstander og andre opplysninger. Det gjorde vi også i dette tilfellet. Men med røyk i angrepsveien, blir innsatsen mye vanskeligere i og med at Aurland ikke har bistand fra den andre siden, sier Gilje.
Kan føre til endringer i retningslinjer
Ifølge Direktoratet for samfunnsberedskap og sikkerhet kan brannen i Gudvangatunnelen føre til endringer i de nasjonale retningslinjene for hvordan røykretningen skal styres i en tunnelbrann.
– Vi gjør en evaluering av Gudvanga-brannen og har også fått info fra brannen i Storsandtunnelen i Skaun, og vil selvfølgelig vurdere det. Men konseptet er lagt opp slik at man skal ha en plan hvor blant annet ventilasjonen er forhandsbestemt. Brannvesenet skal ha frisk luft i ryggen og det er den enkelte beredskaps- og innsatsplan som bestemmer hvordan innsatsen skal være, sier Kari Jensen.
Havarikommisjonen bekrefter også at de vil se nærmere på brannvesenet i Aurlands avgjørelse om å snu røykretningen mot det naturlige trekket.
– Det er riktig at dette er ett av momentene som blir en del av den totale vurderingen vår. Men om det var rett eller galt å snu røykretningen, er det for tidlig å si noe om nå, sier havariinspektør Martin Visnes i Statens havarikommisjon for transport til Byggeindustrien.
Havarikommisjonen skal levere sin rapport senest 12 måneder etter hendelsen i Gudvangatunnelen.