Veidekke krevde åpen «leverandør-BIM»

Veidekke Entreprenør AS har fått i oppdrag av VEIFOR AS å reise store deler av boligprosjektet «Hagebyen» på Fornebulandet i Bærum. Som et forsøk har selskapet krevd at en rekke av underleverandørene skulle gjøre all prosjektering, oppfølging og praktiske leveranser på åpenBIM.

Det har blitt en suksess for alle involverte.

Totalt skal det bygges 4950 boliger på Fornebulandet. Det antas at det vil ta rundt ti år før alt er ferdig utbygd. Selve «Hagebyen» ligger sentralt med Nansenparken som nærmeste nabo. Totalt er det planlagt 345 boliger - fordelt på tre byggetrinn - i denne delen av satsningen.

Alt levert på åpenBIM
Alle Hagebyens modeller - og alle de rådgivende fagenes bidrag - er levert som åpenBIM. For å gjøre modellene og den supplerende informasjonen tilgjengelig - og ikke minst praktisk brukbar - for det enkelte fag har de utarbeidet egne fagBIM'er i en «samordnings-modell» med åpenBIM som standard. Blant annet ble det fra Veidekkes side levert en egen «EntreprenørBIM» for rigg og en egen åpenBIM på geodesifagene for terreng, stikking og graving.

– Underlaget fra Veidekke ble gjort tilgjengelig i form av spesifikke fagmodeller på ifc. I tillegg leverte vi leverandørspesifikke modeller for forskaling, plattendekker-elementer og personellsikring, sier Asle Gjøstein Resi, tidligere prosjekteringsleder for Veidekke på trinn 1 i prosjektet, nå ansatt i Kaare Hagen AS. Resi er godt fornøyd med forsøksprosjektet og ser fram til å prøve tilsvarende for flere fag i større skala. Håpet er at om ikke lenge vil alle underleverandører kunne hente ut, berike og levere tilbake sine respektive «objekter» til en felles samordnings-modell tuftet på åpenBIM.

ForskalingsBIM
Underlaget fra prosjekteringen ble gjort tilgjengelig for underleverandørene på ifc, og dwg der det var nødvendig. Disse fagmodellene ga grunnlag for leverandørmodeller forskalingssystemer, ferdigelementer - som plattendekker - og det ble utforsket muligheter for modellering og planlegging av personellsikring.

Det er Peri Norge AS som har vært leverandør for forskalingsystemene. Som underlag for sin leveranse mottok Peri kun rene IFC-data fra samhandlings-BIM'n og importerte ifc (RIB) inn i sine systemer.

– Alle leveranser ble utelukkende levert og dokumentert med åpenBIM som felles plattform. Det ble ikke utvekslet noen informasjon utover dette. I all hovedsak ble dataene tygd i en kombinasjon av programmene «3D- blokker» og «3D-parts.» «3D-parts» er semiautomatisk. Det betyr at vi for eksempel kan ta veggforskalingen og gi denne ønskede attributter som stag, støpestillas, skråstøtter, og få disse attributtene til å følge med automatisk på hele 3D-modellen etter vært som man plasserer ut veggformen, sier Jarle Knudsen, ingeniør i teknisk avdeling hos Peri.

Ingeniøren ser klare fordeler ved bruk av leverandørBIM. Da spesielt som grunnlag for monteringstegningene.

– Fordelene vi ser er at man på enkelt vis for eksempel kan se riktige høyder på vegger, eksakte etasjehøyder for dekkereisen, og samtidig avdekke konfliktområder hvor vår forskaling kan kollidere med eksisterende konstruksjoner. Noe som mildt sagt ikke alltid er like enkelt på vanlige 2D-tegninger. En annen ting vi ser på som en stor fordel er at oppdragsgiver kan benytte modellen til å kunne se på hvor farlige situasjoner eventuelt kan oppstå og ut fra det gjøre tiltak, sier Knudsen.

Gir nøyaktighet og fleksibilitet
Gjøstein Resi er også svært godt fornøyd med forsøksprosjektet som helhet og ser fram til å prøve tilsvarende for andre fag.

– Vi er veldig godt fornøyd med samhandlingen og hvor solid planleggingen ble i denne gjennomføringsmodellen. En oppegående modell gir kort sagt en helt annen forståelse for jobben som skal gjøres og rensker bort ethvert rom for misforståelser, avslutter Resi.


– ÅpenBIM har fullstendig forandret måten vi jobber på


Dette sier stiknings­ingeniør Kai-Henrik Westby (bildet) i Veidekke Entreprenør som daglig gransker prosjekterte data før byggene går i produksjon.

På mange måter har han som stikningsingeniør blitt lenken mellom det simulerte bygget - manifestert i en åpenBIM modell - og virkeliggjørelsen av det. Han har blitt selve krumtappen som omsetter en virtuell verden til den fysiske ved å merke ut posisjoner og renske ut feil og bugs i andre fags modeller.

– Jeg bruker i dag BIM-modellen til å sammenligne modellene fra de fagBIM'ene som inngår - for eks­empel RIB, RIR, RIV, RIE og ARK - på en måte som ingen andre gjør. Kall det gjerne tegningsgranskning. Noe det etter mitt skjønn er altfor lite av, sier Westby.

Det er utrolig mye tid og penger å spare på å gå grundig gjennom modellen for å luke ut feil og mangler før bygget settes i produksjon. For å gjøre en gjennomført og god tegningsgranskning henter Westby gjerne opp den overordnende BIM-modellen på en skjerm og de andre aktuelle modellene - i tilfellet med radiatoren som var for nære veggen RIR, RIB og ARC - inn i solibri, på hver sin skjerm, og sammenligner dem.

Selv om selve produksjonen av stikningsdata går litt tregere på grunn av tegningsgranskningen, er timene brukt på feilretting og kollisjonskontroll svært verdifulle.

– Dette var jo gjerne feil og mangler som tidligere førte til mye prakk, uklok tidsbruk og kostbar feilretting på byggeplassen. I og med at vi nå rensker dem bort i modellene før de manifesterer seg i virkeligheten, sparer vi som selskap og team mye tid og store penger. Skal jeg gjøre et kjapt anslag vil jeg tro vi luker bort godt over halvparten av feilene på modellnivå, sier Westby.