Hardangerbrua

Hardangerbrua

Sted: Vallavik-Bu, i Ulvik og Ullensvang

Prosjekttype: Hengebru

Styringsramme: 2,5 mrd (2012 kroner)

Tiltakshaver: Statens vegvesen

Bru: 1.380 meter

Tunneler: 2,6 km

Vei i dagen: 800 meter

Prosjekt- og byggeledelse: Statens vegvesen Prosjektavdelingen

Prosjektering bru: Bruseksjonen i Vegdirektoratet og Norconsult

Prosjektering av tilførselsveier og tunneler: Statens vegvesen Region vest

Konsulenter og planleggere: Prosjektering av avfuktingsanlegg: Cowi - Kontroll bruprosjektering: Dr. ing. Aas Jacobsen - Utforming av tårn og portaler: Forum Arkitekter - Geoteknikk riggområder oa: Multiconsult - Planlegging etter Plan- og bygningslov og div. prosjektering og kontroll: Statens vegvesen Ressursavdelingen - Prosjektering vei og tunneler, ingeniørgeologi tunneler, oppfølging: SWECO (Opticonsult) - Kontroll av kabler og hengestenger: Det Norske Veritas - Kontroll av stålkonstruksjoner: Inspecta

Hovedentreprenører: Tunneler, vei, sprengning av byggegrop for tårn og forankringer: AF Gruppen - Forberedende arbeider Smedvika og Vallavik, byggherrerigg, kabelgrøft høgspent på Bu (fjordspenn): E Opedal & Sønner - Riggområder Smedvika og Vallavik: Granvin Maskin - Betongarbeid brutårn, forankringer og viadukter: Veidekke - Stål og montasjearbeider bru, plater, stag og kabelsko for kabelforankring: MT Højgaard, Danmark - Produksjon og leveranse av tårnsadler, spredesadler, hengestangfester og kabelklemmer: Goodwin, England - Hengestenger: ArcelorMittal, Frankrike - Elektroarbeider: KB Elektrotec, Danmark

Underentreprenører: Avfukting: Bellinge Ventilasjon, Davai og Ommen & Møller, alle fra Danmark - Portaler og tekniske bygg; Betongpartner - Tunneler, veg, byggegrop for tårn og forankringer: Flage Maskin - Utstyr for kabelspinning: HMR= Produksjon av rekkverk: IMECO, Vietnam - Sveising av brukasser: Litania, Litauen - Brufuger: Maurer, Tyskland - Asfalt: NCC - Delleveranse catwalk: Nedrebø - Kompletteringsarbeid: Nedrevåg og Samson Kjoberg - Maling hengestenger: Solid Vedlikehold - Produksjon og leveranse av brukasser: ZPMC, Kina

Underleverandører: Hengestangshoder: Acieres Hachette & Driout, Frankrike - Produksjon og leveranse av kabeltråd: Bridon, England - Avfukting: DS Brown, USA - Kabelsko, maskinering, plater for kabelforankring: IMECO, Vietnam - Forankringsstag for kabelforankring: OME, Italia - Kabelsko, smiing: QILU, Kina - Dempere, stoppere for avstivningsbærer: SH Group, Danmark - Lagerkonstruksjoner for avstivningsbærer og plater for kabelforankring: Stalowa Wola, Polen - Vedlikeholdsvogn: Vistal, Polen

UE og lev Veidekke: Betongleverandør: Unicon Armering: Celsa Forskaling: Haki Norge Armeringsarbeider: Armeringsservice Fylling/maskinarbeider: Flage Maskin Andre maskinarbeider: Nedrevåg Kran: E D Knutsen Brakker/stillas: Ramirent

UE og lev AF Gruppen: Rekkverk: Hamre Mekaniske Verksted - Veimerking: Visafo - Byggmeister Samson Kjoberg - ENCON - BIS Production Partner - Sandvik Mining and Contruction Norge - Atlas Copco avd for Anlegg og Gruveteknikk - Foka Entreprenør - Nordenfjeldske Spunt og Peleservice - Granvin Maskinstasjon - Høyer Odda - VMS Hordaland - Elektroskandia - F.C. Transportservice - Embra - Danfo - Cramo - Codan - Voss Cementvarefabrikk - Båsum Boring Trøndelag - Midtnorsk Betongsprøyting - Anleggsgartnermester Wikholm - Pretec - Diamant Wire Teknikk - O.B. Wiik - Presis vei - Myklatun Transport - Mapei - TOOLS - Østraadt Rør - Sirdal Veibetong

 

Lørdag 17. august åpnet kommunal-
minister Liv Signe Navarsete den 1.380 meter lange hengebrua på Rv 13 mellom Vallavik og Bu i Hardanger.

Hardangerbrua har erstattet fergesambandet mellom Bruravik og Brimnes og vil bety mye for å knytte kommune Ulvik, Granvin, Eidfjord og Ullensvang i Indre Hardanger tettere sammen. Brua er også viktig for fergefri trafikk mellom Vest- og Østlandet over Hardangervidda og for trafikk mellom Hardanger og Voss. Forventet ÅDT i 2020 er 1.850 kjøretøy.

2,5 milliarder kroner
Brua er bygget som en tofelts hengebru med gang- og sykkelsti. Med et hovedspenn på 13.10 meter og en samlet lengde på 1.380 meter er den Norges lengste og verdens åttende lengste hengebru. Den har en styringsramme på 2,5 milliarder kroner.

Den er finansiert med bompenger (62 prosent), lokale tilskudd (23 prosent), statlige midler (12 prosent) og innsparte fergekostnader (3 prosent). Det koster 150 kroner for personbiler og 600 kroner for store kjøretøy å krysse fjorden på brua.

2,5 milliarder kroner
Brua er bygget som en tofelts hengebru med gang- og sykkelsti. Med et hovedspenn på 13.10 meter og en samlet lengde på 1.380 meter er den Norges lengste og verdens åttende lengste hengebru. Den har en styringsramme på 2,5 milliarder kroner.

Den er finansiert med bompenger (62 prosent), lokale tilskudd (23 prosent), statlige midler (12 prosent) og innsparte fergekostnader (3 prosent). Det koster 150 kroner for personbiler og 600 kroner for store kjøretøy å krysse fjorden på brua.

4,5 års byggetid
Hardangerbrua ble vedtatt i Stortinget 28. februar 2006. I juni 2008 ble tilbud lagt ut.

Bygging av tilførselsveier startet 26. februar 2009. Bygging av brutårn startet 7. oktober 2009. I oktober 2009 startet produksjonen av kabeltråd i England. I mars 2010 begynte produksjonen av stålkasser i Kina. Catwalken var ferdig 7. september 2011. Kabelspinningen begynte 6. november 2011. 17. august i år ble brua åpnet.

Norges lengste
Hardangerbrua går mellom Vallavik i Ulvik og Bu i Ullensvang. Den er totalt 1,380 meter. Hovedspennet er 1.310 meter. Dette gjør den til Norges lengste og verdens åttende lengste hengebru. Sidespennene er 25 meter på Vallavik-siden og 40 meter på Bu-siden. Brutårnene er 201,5 meter høye. Seilingshøyden er 55 meter høy. Brua er prosjektert av bruseksjonen i Statens vegvesen i samarbeid med Norconsult.

201,5 meter
Brutårnene er tegnet av Forum Arkitekter AS og ført opp av Veidekke Entreprenør.

Hvert brutårn består av to søyler forbundet med tre tverrbjelker (rigler). Tårnene står på hvert sitt fundament av 900 kubikkmeter B 35 lavvarmebetong. Fundamentene på Bu ble støpt i oktober 2009 og pågikk i 50 timer. Fundamentene i Vallavik ble støpt i januar 2010.

Søylene har et rektangulært tverrsnitt med avrundete hjørner. De ble bygget med klatreforskaling som ble hevet fire meter om gangen. Den ene søylen inneholder trapper, den andre en heis. Veggtykkelsen er 60 cm (80 cm ved riglene). Arealet reduseres fra 8,6 x 7,0 meter i bunnen til 4,5 x 4,5 meter i toppen. Tårnet på Bu er 201,5 meter høyt. Tårnet på Vallavik kun er 193,5 meter høyt, siden fundamentene her ligger åtte meter høyere. Våren 2011 var brutårnene ferdige.

Tunnelmunningen i Vallavik er 23 meter høy, mens munningen på Bu er 15 meter høy. Begge er utført i betong. De høye portalene gjør at bilister ser brua og fjordlandskapet mens de ennå er i tunnelen. Det skal ikke være bygget så høye tunnelportaler noe sted i verden tidligere. Portalene er tegnet av Forum Arkitekter.

Det er brukt 13.000 kubikkmeter betong i brutårnene, 3.600 kubikkmeter i fundamentene og 5.800 kubikkmeter i portalene. Total mengde armering er 3.800 tonn. Under byggearbeidene har 50,000 kvadratmeter vært forskalt.

10.032 tråder
Kabeltråden av galvanisert stål er produsert av Bridon Ltd i Doncaster i England. Etter at catwalken (arbeidsstillas) ble montert startet kabelspinningen. Spinningen foregikk over ni måneder, fra november 2011 til juli 2012. Den 5,3 mm brede tråden ble spunnet til to kabler med diameter på 60 cm. Da var det 19 kabelbunter med til sammen 10.032 tråder i hver. Kablene går fra spredekammer i fjellet opp til tårnsadler på hvert tårn og til nytt spredekammer. Før spinningen startet ble toppen av brutårnene trukket cirka 50 cm inn mot land. Da stålkassene ble montert ble tilbaletrekkingskabelen slakket på og tårnene fikk tilbake sin korrekte fasong. Kablene har innebygget avfukting. Kabeltråden ble før spinning oppbevart i containere med avfukting.

De to kablene er forankret i et spredekammer og et forankringskammer på hver side av fjorden. I spredekammeret splittes kabelen i sine 19 kabelbunter med en spredesadel. Hver bunt festes i en kabelsko, som igjen er festet til to stålstag som er festet i et betongfundament i spredekammeret.

I spredekamrene står det forankringsplater som er forbundet med en betongplate i forankringskammeret via 76 spennkabler. Spennkablene er beskyttet av plastrør som ligger i borehullene i fjellet.

Stålseksjoner
Kjørebanen består av 18 seksjoner av stål som er 60 meter lange og fem seksjoner som er 42 eller 45 meter lange. Seksjonene er løftet på plass og festet til 130 (65 par) hengestenger som igjen er festet til kablene. Det danske entreprenørselskapet MT Højgaard AS har hovedentreprise på stål og montasje av seksjoner.

Seksjonene er laget av Zhenhua Port Machinery Co i Shanghai i Kina og fraktet på skip til anleggsplassen. De ble sandblåst og malt og fikk påført membran på fabrikk. Våren og sommeren 2012 ble de heist på plass av to kraner festet opp kablene. hver seksjon veide 400 tonn og det tok mellom fem og seks timer å løfte dem på plass og feste dem i hengestengene. Den midterste sesjonen ble montert først, så ble det montert ut over mot hver side. Stålseksjonene ble så avfuktet innvendig, malt med tre strøk utvendig og sprøyteforsinket.

120 av hengestengene er produsert av ArcelorMittal i Frankrike. De siste ti er produsert av Goodwin Steel Castings Ltd. i England. Dette firmaet har også laget tårnsadler, spredesadler og de øvre hengestangsfestene. Kablene veier 7.500 tonn, stålseksjonene 7.850 tonn.

Rundkjøringer i fjell
Tilførselstunnelene er totalt 2.675 meter. På Bu-siden er det bygget 800 meter vei i dagen. Tunneler og vei er prosjektert av Statens vegvesen Region vest og Sweco Norge AS. Tunnelene er drevet av AF Gruppen.

På begge sier av fjorden er det drevet korte gang- og sykkeltunneler som gir myke trafikanter tilgang til brua. Over tunnelportalen på Bu er det bygget en rasteplass og en bussterminal.

Det ligger en rundkjøring i Vallaviktunnelen og en i en ny tunnel på Bu-siden. Rundkjøringene er 55 meter i diameter og har en stabbe i midten. De er opplyst med hvitt og blått lys. Tunnelene er sprengt ut i 8,5 meters bredde. Det er siktutvidelse i kurvene. Kjørebanen er 7,5 meter bred og dimensjonert for 80 km/t. Fri høye er 4,6 meter.

Knut B. Langeland, delprosjektleder på Hardangerbrua for tunnel og vei i Statens vegvesen, forteller at fjellet hadde normalt god kvalitet, med unntak av noen dårlig soner på Vallavik-siden.

– Fjellet er sikret med bolter og sprøytebetong, men bare unntaksvis med injisering. Noen steder er det satt opp stålforsterkede buer av sprøytebetong. Tunnelene er vann- og frostsikret med PE skum og brannsikret med sprøytebetong, sier Langeland.

Assisterende prosjektleder Lars Kristian Fadnes i AF Gruppen forteller at tunnelene er drevet konvensjonelt med tunnelborerigger og at fjellmassene er kjørt ut med lastebiler og semitrailere. Driving har skjedd fra fire ulike stuffer på Bu og to i Vallavik. 50 tunneldrivere har jobbet i en treskifts 12-9 ordning. På Bu-siden var det gjennomslag i februar 2010, på Vallavik-siden i november 2009.

– Det har gått med 681 tonn slurry. De største utfordringene har vært sprenging av rundkjøringene og sprenging for den høye portalen på Vallavik-siden og de trange arbeidsforholdene ved tårnfundamentene og spredekamrene, sier Fadnes.

Rassikring og båthavn
Det er sprengt ut 350.000 kubikkmeter faste fjellmasser fra tunnelene, portalene og byggegropene for brutårn. 140.000 kubikkmeter er brukt til en fylling i Bugjelet for å sikre veien mot ras. 100.000 kubikkmeter er brukt til å lage en molo i Vallavik. Den ble brukt som havn under byggearbeidene og er nå småbåthavn. En del av massene er brukt til veibygging i prosjektet. Det er laget deponier på Bu og i Smedvika mellom Vallavik og Bruravik.

Siden Hardangerbrua ligger i et sårbart landskap er inngrepene så små som mulige. Derfor går kjørebanen direkte fra bru og inn i fjellet på hver side av fjorden.

Tekst og foto: Ole Harald Dale


Flere prosjekter