Første byggetrinn i den nye topp moderne Lerkendal studentby i Trondheim sto som planlagt ferdig til høstens studiestart. 298 lykkelige studenter kunne flytte inn i hver sin splitter nye bolig.

Lerkendal studentby bygges som passivhus og blir ikke bare landets, men Europas største studentby bygget på denne måten. Når hele anlegget står ferdig 20. desember, vil det ha plass til 612 studenter, fordelt på 468 hybler og 72 parleiligheter, i til sammen seks blokker. Samtlige er i sin helhet tilpasset rullestolbrukere, og i tillegg er to leiligheter spesialtilpasset for funksjons-
hemmede. Det som nå snart står ferdig etter 20 måneders byggetid, er kort sagt en topp moderne studentby som på alle måter er er vel tilrettelagt for å gjøre livet som student så praktisk og hyggelig som mulig. De som liker fotball har i hvert fall kort vei – Rosenborgs hjemmearena Lerkendal Stadion ligger på den andre siden av gaten.

Verdifull tilvekst
Byggherren, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), får med den nye studentbyen en verdifull tilvekst i sitt tilbud til byens studenter. Likevel dekker SiTs studentbyer fortsatt bare en mindre del av behovet for husrom til de nærmere 35.000 studentene som er registrert ved byens universitet (NTNU) og høyskoler. Storparten av dem må altså ut på det private leiemarkedet, med den smule risiko det innebærer – ikke alle utleiere er like seriøse. For noen, og da førsteårsstudenter først og fremst, tar det også tid å finne en løsning. I slutten av august i år var det fortsatt ca. 150 studenter som måtte ta til takke med en seng i et sovesaltilbud som kommunen, fylkeskommunen og utdanningsinstitusjonene har opprettet med separate jente- og gutterom i en nedlagt militærleir.

Blant de heldige
– De som får flytte inn i Lerkendal studentby er uten tvil blant de heldige, sier prosjektleder Odin Damås hos totalentreprenøren Skanska. For dette er ikke bare en helt ny og sentralt beliggende studentby, men både den enkelte bolig og fellesfunksjonene er planlagt og bygget med tanke på at beboerne skal ha et så problemfritt studentliv som mulig.

– Studentbyen vil fullt ferdig altså bestå av seks blokker. Fire av dem har syv etasjer, en blokk har fem og en seks etasjer. De tre første, som ble overlevert i august, har kjellere med boder for hele anlegget. I den ene kjelleren har alle beboerne dessuten felles vaskeri og et rom som kan brukes til forskjellige arrangementer, forteller Damås.

Alle de seks blokkene bygges over samme lest. Hver etasje har to bokollektiv for seks studenter og to parleiligheter, med unntak av første etasje hvor inngangspartiet opptar den plassen som den ene parleiligheten ellers har. I bokollektivene er det felles oppholdsrom og kjøkken samt to bad. Både på kjøkken og bad har hver beboer egne skuffer og skap. Innvendige vegger tilfredsstiller naturligvis alle krav til lydisolering og brannsikkerhet.

Mye logistikk
Den indre kjernen i hver blokk, med inngangsparti, trapper og heis, er bygget av plasstøpt betong. Øvrig bæring er i stål mens prefabrikkerte hulldekker bærer gulvene. Ytterveggene med vinduer er levert som prefabrikkerte elementer ved Husfabrikken til Skanska på Steinkjer. Etter montering er de gitt utvendig behandling med lettpuss (Sto-puss), men de to nederste etasjene har utvendig kledning av royalimpregnert trepanel.

Damås forteller at det var ganske mye logistikk knyttet til leveransene av materialer. Det som skulle brukes til inndeling av etasjene ble heist på plass i hver etasje før gulvet i etasjen over ble lagt. På grunn av begrenset plass utendørs kunne bilene som kom med varene imidlertid ikke komme samtidig. Det ble derfor utarbeidet en detaljert leveringsplan, der alt måtte komme i riktig rekkefølge og til riktig tid.

– Det gikk veldig bra, nærmest på skinner, men det er jo enklere å få dette til i bygg hvor alt lages likt i alle etasjene enn i en «vanlig» boligblokk hvor kjøperne har rett til tilvalg – farge på fliser, forskjellig kjøkkeninnredning, kanskje badekar i noen leiligheter osv. Slik variasjon fra leilighet til leilighet er det jo ikke snakk om her, sier Damås.

– Så du vil si at byggingen har gått greit?

– Absolutt. Fra grunnarbeidene tok til i april 2012 og frem til overlevering av de tre første blokkene har det gått helt som planlagt. Boligene måtte jo stå ferdige til studentene kom, og det klarte vi. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal gå like greit også med de tre siste blokkene, sier han.

Fjernvarme og tett bygg
Som nevnt blir Lerkendal studentby Europas største studentby bygget som passivhus. Studentsamskipnaden har lenge hatt fokus på å ligge i front når det gjelder miljø og bruk av så lite energi som mulig. Det skulle forresten nesten bare mangle med den nære tilknytningen SiT har til Norges tekniske universitet og den forskningen som foregår omkring dette også i SINTEF-miljøet. Det var derfor helt naturlig å planlegge og bygge den nye studentbyen som passivhus, med blant annet følgende tiltak:

• Fjernvarme fra byens søppelforbrenningsanlegg sørger for varmt forbruksvann og fungerer som forvarmer i ventilasjonsanlegget, som har en gjenvinningsgrad på ca. 90 prosent.

• Det er satset på et tett bygg med en meget godt isolert bygningskropp (30 cm i ytterveggene) der det er få, om noen, kuldebroer.

• LED-belysning over alt.

• Fotoceller på alle utelys.

• I vaskeriet er det innebygget varmegjenvinner i tørketromlene, noe som reduserer energibehovet med 60 prosent.

• Det er automatikk på inngangsdørene i første etasje, slik at dørene ikke blir stående åpne – noe som for øvrig også er et sikkerhetstiltak. Videre er det automatikk på alle dører inn til trapperommet.

• Det er montert persienner som går automatisk ned ved skarpt sollys for å hindre overoppheting, men som kan overstyres av beboerne.

Ifølge Damås er bygget så tett at det er lite behov for annen oppvarming enn ventilasjonsanlegget.

– Faktisk skal forvarming, en laptopp og en person på hyblene gi tilstrekkelig varme, men det er likevel montert elektriske panelovner på alle rom som en sikkerhet og for å dekke et eventuelt behov for litt ekstra varme ved langvarige kuldeperioder. Det er montert følere i vinduene som sørger for at panelovnene slås av dersom vinduet blir åpnet – her skal det ikke «fyres for kråka», forteller Damås. Han legger til at det på alle kjøkken monteres komfyrvakt som kutter strømmen ved tørrkoking, og at det på kjøkken-gulvene er følere som stanser vanntilførselen hvis det oppstår en viss mengde fuktighet.

Sykkelparkering mellom blokkene
Anlegget bygges med få parkeringsplasser for biler. Det er satt av to plasser for funksjonshemmede, for øvrig er det i praksis bare parkering for vaktmester-
tjenesten og annet driftspersonell, deriblant de som sørger for renholdet av fellesarealene.

Til gjengjeld er det satset stort på sykkelparkering. Mellom blokkene er det bygget store sykkelstativ med tak, der hver student har sin plass. Det anlegges imidlertid asfalterte kjøreareal på området, slik at drosjer, ambulanser og brannvesen kan komme frem. Rene gangsoner, blant annet frem til de nedgravde avfallsstasjonene, får barrikadedekke med farge.

Blir mye grønt
For øvrig vil Lerkendal studentby bli preget av mye grønt. Utenomhusarbeidene vil ikke bli gjort ferdig før våren 2014, men det skal da legges plener og plantes hekker, busker og trær. Sentralt mellom blokkene vil det bli et område med benker, treplatting og mulighet for grilling og andre former for utendørs samvær.

Så langt er altså alt i rute med Lerkendal studentby og Jomar Grøtan, som er regiondirektør i Skanska, er sikker på at både Studentsamskipnaden og Skanska vil være fornøyd når det hele er fullført kommende vår.

– Det er gledelig å se at SiT nå konsekvent satser på grønne studentboliger, sier han.

Ifølge både prosjekt- og utviklingssjef Arvid E. Skjervik og adm. direktør Knut Solberg i Studensamskipnaden, er de da også fornøyd med det de opplever på Lerkendal.

– Vi opplever den samme entusiasmen i samarbeidet med Skanska i dette prosjektet som vi tidligere også gjorde i samarbeidet om Berg studentby med 644 studentboliger, sier Solberg.

Tekst og foto: Karl Henrik Brox