Vi forstår frustrasjonen

Vi forstår godt alle dem som er frustrert over de elendige veiene man har på RV 13 på Vestlandet. Bergens Tidende har i dag en tankevekkende reportasje om situasjonen bl a i Øvre Granvin som nå er en del av den mest trafikkerte traseen Bergen–Oslo.

Beboerne er livredde. Kolonner med trailere, busser og andre biler snegler seg frem gjennom gardstun og trange grendesamfunn. Skjønt noen raser av gårde langt over fartsgrensene.

Alle synes å være veldig fornøyd med den nye Hardangerbrua til 2,3 milliarder kroner og de nye tunnelene på Voss til over milliarden. Men i Øvre Vassenden i Granvin ligger veien som den gjorde før krigen. Noen bedring kan ikke folket vente før i 2016.

Det synes lett å få gjennom prestisjeprosjekt, men alle ”hverdagsprosjektene” som ligger mellom de flotte byggverkene, er det verre med. Men veien er ikke bedre enn det svakeste punkt – og det er fortsatt utrolig mange svake punkt i det norske veisystemet. Det er fortsatt mange hårnålsvinger som venter på å få avlasting.

Situasjonen har blitt ekstra ille etter at Gudvangatunnelen måtte stenge – og etter at Hardangerbrura ble åpnet. Det at tunnelen måtte stenges etter den fatale ulykken visste man ikke, men at brua skulle åpne det visste man selvsagt.

Tunnelen i Øvre Granvin skulle ha stått ferdig da Tunsbergtunnelen like ved Vassenden-svingane åpnet før jul i 2011, skriv BT. Men det ble bestemt å bygge en fem ganger lengre tunnel, og da ble utbyggingen forsinket. Den nye tunnelen vil koste 350 millioner kroner. Men første må Stortinget si ja.