Hvem er egentlig «utlendingene»?

Driverne for dette er sikkert flere, og særinteresser forsterker ytterpunktene. Når man i tillegg er kjent med at vi i vår bransje lenge har hatt en kultur for å uttrykke oss bastant og konsentrert i utvetydige konklusjoner – kanskje ikke alltid like faktabasert og realitetsnært, blir temaet gjerne intenst og debatten noe oppglødd.

Hva er det som bestemmer hva som er norske og hva som er utenlandske selskaper? Er det navnet? Er det eierskapet? Er det plasseringen av hovedkontoret? Eller er statsborgerskapet til ledelsen og/eller medarbeiderne i selskapet som er førende for hva som regnes norsk og utenlandsk? Og - hvor viktig er det egentlig hvorvidt man er norsk eller utenlandsk?

Mitt eget selskap, Implenia Norge AS, har sitt virksomhetsområde i hele Skandinavia, og er en egen divisjon i Implenia-konsernet. Vårt morselskap, som er notert på børsen i Zurich og er et av de mest økonomisk solide selskapene i Europa, eier ca. 80% i Implenia Norge. De resterende 20% er i all hovedsak fordelt mellom medarbeidere i selskapet.

Gjennom Betonmast har Implenia Norge AS røtter i Norge tilbake til 1923, og selv har jeg, som regner meg som nordlending, ledet virksomheten siden 2002. I tillegg til å lede den skandinaviske virksomheten, er jeg også en del av ledergruppen i Implenia AG – morselskapet i Sveits. Der tar vi i fellesskap beslutninger som omfatter hele virksomheten – både i Sveits, Norge og andre steder i verden hvor vi opererer. Både ledergruppene og styrene i Implenia AG og Implenia Norge består av medlemmer fra flere ulike nasjonaliteter. I tillegg har vi en ledergruppe for den Skandinaviske virksomheten som består av Nordmenn(fra alle landsdeler) og Svensker, der vi utvikler vår strategi og gjennomfører denne.

De aller fleste av våre medarbeidere i Norge, totalt ca. 500, har norsk opprinnelse, men vi har også mange som kommer fra Sverige, Finland, Danmark, Island, de baltiske stater, Polen, Tyskland, USA, Irak, Australia og Sveits – for å nevne noen. I tillegg til våre egne medarbeidere, sysselsetter vi minst like mange gjennom eksterne leverandører i form av underentrepriser og innleie. Jeg antar nasjonalitetssammensetningen der er minst like variert som den vi har. Alle våre medarbeidere blir lønnet etter norske standarder og er underlagt norske lover og regler. Det samme gjelder for våre leverandører.

Selv om Implenia Norge i juridisk forstand er å regne som norsk, er det egentlig ikke spesielt viktig for oss å fremstå som verken norsk eller utenlandsk. Vi er, på lik linje som mange av våre konkurrenter - gamle som nye, eksisterende som fremtidige - et internasjonalt selskap.

Jeg tror det er bra med konkurranse, både for byggherrer, for entreprenører og for samfunnet for øvrig. Og jeg tror det er bra med internasjonal konkurranse - forutsatt like konkurransevilkår og like rammebetingelser. Internasjonal konkurranse gir mangfold og bidrar forhåpentligvis til utvikling av bransjen vår på samme måte som i andre bransjer. Dessuten er den allerede kommet og den har kommet for å bli.