Les Byggeindustrien digitalt
Onsdag besøkte Rigmor Aasrud Statsbygg for å markere Regjeringens nysatsing på et statlig opplæringskontor. Opplæringskontoret OK Stat skal bidra til at staten tilbyr flere læreplasser, og målet er å øke antallet læreplasser i staten med 20 prosent - nærmere bestemt 160 nye plasser - innen utgangen av 2015.
– Jeg er glad vi nå har fått opplæringskontoret på plass. Vi trenger flere læreplasser for å hindre frafall fra videregående skole, og staten trenger å sikre fremtidig arbeidskraft, sier Rigmor Aasrud.
Hun fremhever Statsbygg som en foregangsbedrift på lærlingsiden. Selskapet har til en hver tid to egne IKT-lærlinger på huset, samtidig som de setter som standardkrav i sine kontrakter at leverandørene skal være en lærlingbedrift.
– Staten bygger jo ikke ting direkte selv, men Statsbygg er et godt eksempel på statlige virksomheter som setter lærlingkrav i kontraktene hos sine leverandører. Da de nylig ferdigstilte den nye Handelshøyskolen i Bergen, så hadde 16 lærlinger vært inne på prosjektet, sier Rigmor Aasrud til Byggeindustrien.
Mener flere kan lære av Statsbygg
Statsbygg-direktør Harald V. Nikolaisen mener lærlingkravet de stiller til sine leveranødrer er viktig, ikke bare for Statsbygg, men også for rekrutteringen i byggenæringen.
– I tillegg til å levere gode, effektive og funksjonelle bygg, så er det å utvikle byggenæringen en viktig oppgave for Statsbygg. Det å opparbeide fagkunnskap, sikre rekruttering og motarbeide sosial dumping og useriøse aktører, henger sammen, sier Nikolaisen.
– Du mener flere i næringen kan lære av dere?
– Helt opplagt. Og vi tror at når vi som er store går i front, så drar vi også med oss en god del av næringen. Alle må ta ansvar for å sikre rekrutteringen, sier Nikolaisen.
Vanskelig å stille krav til utlendingene
Men selv om Statsbygg stiller krav til leverandørene sine, har de større problemer med å forlange det samme om det kommer utenlandske entreprenører inn.
– Foreløpig har vi få utenlandske selskaper som jobber direkte for oss. Vi går ikke nedover i kjeden og med de samme kravene. Det vil være for krevende, sier han.
– Men hvis det kommer inn en utenlandsk tilbyder med en betydelig lavere pris enn de andre, hva betyr lærlingkravet da?
– Pris teller, men det teller aldri alt. Vi vurderer organisasjonen, gjennomføringsevne, erfaringer og referanser og vekter frem og tilbake. Men vi kan komme i en situasjon der vi velger utenlandske aktører, og da har vi anledning til å gå utenom kravet. Det er ikke lovpålagt, men noe vi selv har valgt å ta inn, sier Nikolaisen.
Statsråd Rigmor Aasrud tror heller ikke et lovpålagt lærlingkrav er veien å gå.
– Det er ikke like lett å stille krav når utenlandske bedrifter er inne på det norske markedet. Samtidig har vi også mye å gå på med å skape større bevissthet i det norske markedet. Og dersom det er utenlandske bedrifter som er inne i det norske markedet så har de også muligheten til å bidra med lærlinger, sier Aasrud.
– Men du ønsker ikke å bruke pisk?
– Man skal til dels bruke pisk, men det er mye bedre om du klarer å gjøre ting med gulrot. Jeg tror det nye opplæringskontoret som vi nå får på plass, vil være med på å skape forståelse at det er viktig å ta ansvar for å utdanne fagfolk i både byggenæringen og i andre næringer, sier Rigmor Aasrud.
Pilotprosjekt
Arbeidet til det nyopprettede statlig opplæringskontoret for lærlinger, skal ledes av Tor-Åge Brekkvassmo. Det retter seg i første omgang inn mot statlige virksomheter i Oslo og Akershus, noe som innebærer departementene, direktoratene og enkelte større statlige virksomheter.
Forsvaret og samferdselssektoren har egne opplæringskontor og innlemmes ikke i det nye opplæringskontoret.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet står bak opprettelsen av kontoret. Tiltaket er i første omgang et pilotprosjekt.