– Nok er nok. Dette blir definitivt den siste vindkraftutbyggingen på Fosen, sier Borten Moe til NTB.
Det løftet imponerer ikke naturvernerne.
– Denne utbyggingen er samlet den største naturraseringen i Trøndelag etter krigen. Dersom alt dette blir bygd, er det ikke plass til mer utbygging på Fosen, sier Mads Løkeland, nestleder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.
Olje- og energiministeren har gitt tillatelse til bygging av åtte nye vindkraftverk på Fosen og i Snillfjordområdet, samt tilknytningsledninger og en ny høyspentlinje fra Namsos til Trollheimen.
Et av verdens største
Til sammen blir kraftverkene nord og sør for Trondheimsfjorden et av verdens største vindkraftprosjekter.
Men prosjektene gir omfattende naturinngrep og har møtt kraftig motstand, særlig fra reindriften og fra naturvernhold. Olje- og energidepartementet har brukt tre år på klagebehandlingen, og har gjort enkelte justeringer.
– Jeg mener en slik konsentrert utbygging er viktig for å samle inngrepene framfor en spredt utbygging, sier Borten Moe.
Men med disse kraftverkene på plass er det uaktuelt med flere vindkraftverk på Fosen, av hensyn til den samlede belastningen, legger han til.
– Nasjonalt løft
Kraftverkene vil produsere rundt 3,7 TWh strøm, tilsvarende årsforbruket for 185.000 husstander, tre ganger forbruket i Trondheim.
– Dette er et stort nasjonalt løft for fornybar kraftproduksjon, og gir nok strøm til å løse alle regionens kraftproblemer i overskuelig framtid, sa Borten Moe da han presenterte planene på NTNU i Trondheim mandag.
Ulønnsomt
Prislappen er på rundt 20 milliarder kroner. Med dagens kraftpriser betyr det at utbyggingen er ulønnsom. Men gjennom ordningen med såkalte elsertifikater er kraftselskapene sikret milliardsubsidier fram til 2020, da ordningen opphører.
– Denne utbyggingen ville ikke skjedd uten elsertifikatene. Vi har lagt til rette for et løft i fornybar produksjon nå, men Stortinget har bestemt at subsidieordningen skal avvikles i 2020. Det er klokt. Da bør vi ha fått et velfungerende, sunt marked uten subsidier, sier Borten Moe.
– Statsstøttet naturinngrep
Mads Løkeland viser til at kraftverkene, med tilhørende veier og kraftlinjer, betyr et kraftig tap av inngrepsfrie naturområder.
– Mange arter mister leveområder, mange friluftsområder går tapt, med statlige subsidier. Samtidig er potensialet for energisparing enormt. Dersom støtten til energisparing hadde vært i nærheten av subsidiene til ny vindkraft, hadde ikke denne utbyggingen vært nødvendig, sier Løkeland.