Thor Eek
Administrerende direktør Norske Boligbyggelags Landsforbund
Andre gjestekommentatorer
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Kjell Senneset, Prognosesenteret
Johan Arnt Vatnan
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, BNL
Kyrre Olaf Johansen
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk
Tale Halsør, ZERO
Petter Eiken
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
Per Arne Bakken, Nordbohus
Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening
Tore Frellumstad, Abelia
Per Jæger, Boligprodusentenes Forening
SSB sier at vi blir 6 mill nordmenn i 2030. En økning på 1 mill fra i dag og mesteparten av veksten kommer i og rundt de største byene. Har vi en bypolitikk som er forberedt på denne utviklingen? Neppe.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell opprettet i fjor høst et eget fagråd for bærekraftig bypolitikk bestående av 15 godt kvalifiserte eksperter innenfor blant annet arkitektur, planlegging, miljø og boligbygging for å få innspill til en bypolitikk og hvilket innhold den bør ha. Etter halvgått løp la fagrådet i juni fram sine foreløpige råd og forslag til tiltak for hva som bør gjøres for å få en mer helhetlig og bærekraftig bypolitikk.
Hva er bypolitikk?
En aktiv bypolitikk må handle om det å legge til rette for det gode livet i byen. På samme måte som distriktspolitikken tar sikte på å opprettholde bosettingen i distriktene ved å gjøre det attraktivt å bo på landet, skal bypolitikken sørge for det samme i de urbane strøk. Som fagrådet sier, «det å bo bymessig er ikke noe uønsket eller betraktes som en midlertidig tilstand», og videre «bypolitikk er kun mulig dersom vi innser at byplanlegging er noe annet enn arealplanlegging, og at det å bo i by er noe annet enn å bo på landet og i tettstedene».
Fokusområder
Fagrådet har sett særskilt på tre viktige områder for en bypolitikk; urbane kvaliteter, areal og transport, samt gode boliger. På hvert av områdene har de kommet med 5-6 råd og i tillegg beskrevet en rekke tiltak og virkemidler som bygger opp under rådene. Rådene og tiltakene er mange, noen opplagte, men flere er også dristige og nye.
Tettere – mer bymessig
Det foreslås å sette krav om høyere tetthet i byene. For å sikre god utnyttelse av kollektivtrafikken bør det komme krav om høyere og tettere bebyggelse rundt kollektivknutepunktene. Tilsvarende forslag har også kommet fra bygge- og boligbransjen til de varslede nye statlige planretningslinjene for bolig-, areal- transportplanlegging. Det må settes minimumskrav til utnyttelsen i disse områdene. Ønskes det å bygge lavere og med mindre utnyttelse må det søkes om dispensasjon.
Byene kveles
Vi greier ikke å bygge oss ut av køproblemene. I Oslo forventes det at køproblemene vil øke med 80% hvis ikke ekstraordinære tiltak iverksettes. Eneste løsning er å tilrettelegge for bedre kollektiv transport, samtidig som det må innføres restriksjoner på bilbruk dersom målet er bedre framkommelighet.
Områdeutvikling
I de store byene er det etter fagrådets mening viktig med økt satsing på utvikling av byområder også utenfor sentrum. Et av tiltakene som foreslås er at staten etablerer et eget innsatsprogram for urbanisering av suburbane områder. Det bør gis statlig prosjektstøtte til planlegging og områdesatsing. Hensikten er å få satt i gang utbygging og utvikling av eksisterende områder, gjerne offentlige investeringer, eller å redusere risikoen for private utviklere der det er nødvendig for å starte en urban utvikling. Dette kan sees på som en videreføring av Husbankens områdeløft i blant annet Bergen og Trondheim og Groruddalssatsingen i Oslo.
Et utvidet leiemarked
Fagrådet peker på at det er en kritisk mangel på utleieboliger og studentboliger. Dette medfører høye leiepriser i de største byene, samtidig er det med å øke presset i boligmarkedet generelt med den følge at boligprisene har steget kraftig.
NBBL er helt klare på at den norske boligmodellen, hvor ca 80% eier sin egen bolig, har vært og er en suksess. Det har ført til at vi kanskje har den best vedlikeholdte boligmassen i Europa. Men vi er allikevel enig med fagrådet at det kan være hensiktsmessig med en noe større utleieandel i Norge. Ikke minst gjelder det et økt antall studentboliger. Det bør også være rom for at det kan bygges noe flere utleieboliger. Vi er helt enig med fagrådet når det foreslås at Husbankens tilskuddsordninger utvides økonomisk og at de kan rettes mot flere målgrupper enn kun de såkalt vanskeligstilte. Dette vil kunne bidra til bedre bomiljøer og gi et mer profesjonelt og stabilt leiemarked. Dette er problemstillinger NBBL har tatt opp med regjeringen og Stortinget en rekke ganger. For øvrig var dette også et av de rød-grønnes hovedpunkter i Soria Moria I fra 2005, som det dessverre ikke ble noe av.
Unntak fra TEK 10
Fagrådet foreslår at det bør gis unntak for tilgjengelighetskravet i TEK10 for utleieboliger på samme måte som det er gjort for studentboliger. Dette kan vi slutte oss til, men vi kan ikke se noen fornuftig grunn til at det bare skal omfatte unntak for utleieboliger. Etter NBBLs mening bør det også gis unntak fra TEK10 kravene om tilgjengelighet der det bygges småleiligheter. Hvis kravene om tilgjengelighet i TEK10 skal oppfylles må de minste leilighetene utvides med flere kvadratmetre for at de skal bli funksjonelle. Dette er etter vår oppfatning ikke et fornuftig krav å stille når vi samtidig ønsker at det skal bygges rimelig for den gruppen som skal inn på boligmarkedet for første gang.
Urbanitet – Husbankens rolle
Det må etter fagrådets anbefaling forskes på nye urbane boformer som ivaretar hensyn til miljø, klima, fysisk og psykisk folkehelse og sosial interaksjon. Rådet ønsker at Husbanken kan være med å stimulere til eksperimentering på dette feltet gjennom gunstige låneordninger. Fagrådet sier selv at det fordrer at Husbankens virkeområde utvides. Dette er tanker som også NBBL har når det gjelder Husbanken. Fagrådet går også et skritt videre når de i tilknytning til rådet om en bedre offentlig tilrettelegging for boligbygging foreslår at Husbanken styrkes ved at banken i tillegg får rollen som direktorat for boligbygging og boligpolitikk. NBBL har påpekt tidligere at norsk boligpolitikk i alt for stor grad har blitt konsentrert om marginale gruppers problemer og mistet helheten av syne. Vi øyner nå, etter stortingsmeldingene om bygningspolitikken og boligpolitikken som har kommet i løpet av det siste året, at man fra regjeringshold har sett behovet for en bredere boligpolitisk fokus. I et slikt perspektiv vil en styrking av Husbankens rolle både være naturlig og nødvendig. Da kan også Husbanken spille en viktig rolle med å utvikle en framtidsrettet bypolitikk.
Det faglige råd for bærekraftig bypolitikk har levert sin midtveisrapport, sluttrapporten ventes i slutten av dette året, men før det skal vi ha et stortingsvalg. Bypolitikk og boligpolitikk burde bli et naturlig tema i valgkampen som snart dras i gang.
Les mer i Fagrådets midtveisrapport som du finner her