Lokale løsninger ikke alltid best for klima

Helene Sedal i Rambøll har i en doktorgradsavhandling bevist at de lokale løsningene brukt i pilotprosjektet Brøset i Trondheim faktisk presterer dårligere enn byens eksisterende vann- og avløpssystem på miljø.

Trondheim kommunes vann- og avløpssystem gir lavere utslipp per person enn lokale løsninger i pilotprosjektet Brøset. Det viser en fersk doktorgrad av Helene Sedal i Rambøll.

Rambøll skriver selv om avhandlingen på sine hjemmesider.

Sedal disputerte med sin doktorgrad ved NTNU, i mai.

- Vi er veldig glade for å ha fått Helene med på laget, med dette har vi styrket vårt allerede etablerte fagmiljø innenfor LCA (livsløpsvurderinger) i Trondheim. Dette er kompetanse som flere av våre fagmiljøer i Rambøll vil kunne dra nytte av, sier avdelingsleder for vann og miljøteknikk, Gry Sæterbø.

Pilotprosjekt

Brøset er et pilotprosjekt i framtidens byer som har en målsetning om at hver enkelt beboer skal bidra til maksimum 3 tonn CO2-ekvivalenter per år i motsetning til dagens gjennomsnitt som er 8 til 11 tonn per år.

- Lokale løsninger blir ofte trukket fram som miljøvennlige, men hva er mest miljøvennlig i urbane områder, spør Helene Sedal.

Livsløpsvurdering

Sedal har i sin doktorgrad hatt som oppgave å se på utslipp fra infrastruktur knyttet til avfall, vann og avløp.

- Vi ønsket å finne ut hvor viktig slike systemer var i de totale utslippene fra området, om det var alternative systemer som kunne redusere utslippene og hvilke metoder som kunne brukes for å vurdere utslipp fra alternative løsninger.

Sedal har ved hjelp av livsløpsvurdering (LCA) vurdert miljøpåvirkning av ulike alternativ. Med en slik metode vurderes miljøpåvirkningen av hele systemet gjennom hele livsløpet, og flere miljøkategorier kan vurderes samtidig.

Eksisterende infrastruktur best

Sedals konklusjon er klar.

- Brøset bør knytte seg til eksisterende infrastruktur, men bør gjøre en videre vurdering av lokal overvannshåndtering, avfallsreduksjon og vannsparetiltak, sier hun.

- Disse hovedkonklusjonene er basert på at vi for avfallssystemet fant at dagens system sparte utslipp på grunn av utnyttelse av avfall som energi i fjernvarmenettet og resirkulering av ulike materialer, forklarer Sedal.

Avfallsreduksjon

Et lokalt biogassanlegg for matavfall ville hatt en svært liten innvirkning på totale utslipp, det samme var tilfelle ved bygging av et biogassanlegg for hele byen.

- Økt resirkulering ville øke besparelsene ytterliggere for klimagassutslipp, men ville redusere den positive effekten i enkelte andre miljøkategorier. Avfallsreduksjon vil imidlertid potensielt kunne gi store besparelser i utslipp, på grunn av redusert produksjon av varer. Vi så spesielt på mat og tekstiler.

Ikke konkurransedyktig

Det totale utslippet per person i Trondheim er for vann og avløpssystemet lavt.

- I følge erfaringer fra andre lignende områder og annen forskning er det få lokale tiltak som kan implementeres hvis reduserte klimagassutslipp er målsetningen. Lokale rensemetoder for avløpsvann vil for eksempel gjerne ha problemer med å konkurrere med energiforbruket per kvadratmeter vann ved større anlegg, sier Sedal, som fortsetter:

- Dersom vannet skal gjenbrukes er utfordringene enda større. Lokal overvannshåndtering hadde en marginal besparelse i klimagassutslipp, men implementeres gjerne av andre grunner enn å redusere slike utslipp, vannsparetiltak vil redusere utslippene noe.

Sedal er svært fornøyd med å bruke metoden livsløpsvurdering (LCA):

- Ved å bruke LCA til å vurdere ulike alternativer kan vi gjøre valg basert på et bedre grunnlag. Det er ikke alltid at løsninger som i utgangspunktet virker miljøvennlige nødvendigvis er det.