I 2002 vedtok kommunestyret i Høyanger at veien ned til fergekaien ikke skal gå gjennom bygden Lavik, men følge stranden.

To år senere protestrte Statens vegvesen, og etter lange forhandlinger snudde kommunen, og gikk inn for å utbedre veien.

Deretter gikk det slag i slag, skriver Bergens Tidende om Lavik fergekai i artikkelserien Verdens rikeste land.

Kommunen starter arbeidet med å lage en reguleringsplan, mens Statens vegvesen satte i gang sine utredninger. I 2009 ble kostnaden anslått til 87 millioner kroner, og da samferdselsminister Liv Signe Navarsete fulgte opp med å love 110 millioner kroner året etter, trodde mange at prosjektet var i boks.

Men innbyggerne i fergebygden hadde slett ikke kommet over nederlaget mot Statens vegvesen. Det ble iverksatt en underskriftskampanje, lokalpolitikerne snudde, og hele prosessen måtte begynne på nytt igjen.

- Det er lite vi kan gjøre når kommunen sier nei. Det er plan- og bygningsloven som bestemmer, sier Nils Magne Slinde, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, region vest.

Nye krav

Den politiske omkampen har ført til flere års utsettelser. I mellomtiden har prosjektkostnadene økt måned for måned. Når Høyanger kommune i juni 2012 legger frem en ny reguleringsplan, er prisen steget til 165 millioner kroner.

- Det er kostnadsøkninger på grunn av endring av trasé, reguleringsplan, ambisjonsnivå, samt endringer i markedet, sier Slinde.

Det stopper derimot ikke der. Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013 fire måneder senere har kostnadene økt til 240 millioner kroner. Tar en med økt moms er totalkostnaden 283 millioner kroner.

Prosjektleder Oddvin Hov peker på endringer i markedet som den viktigste årsaken til prisveksten.

- I 2010 var det krakk i markedet. I dag er det veldig få som regner på anbudene. Entreprenørene har mer enn nok å gjøre.

Hov viser til at det kom inn 17 tilbud da bygging av Anda fergekai i Gloppen ble lagt ut på anbud i 2010. For Lavik var tilsvarende resultat fire.

- Slike ting betyr mye for prisen, sier Hov.

Avviser dårlig planlegging

Prosjektlederen forteller også at det under arbeidet er blitt påvist en rekke feil i den tidlige planleggingen. Kaien viste seg å være for liten og butikken skal nå rives. Vannforsyning som forsyner fergene holdt ikke mål, og en må bygge et helt nytt havnebasseng i fjellet. En har også feilberegnet antall telekabler som kommer i land og budsjettert med for lave grunnervervskostnader.

Hov trekker i tillegg frem prisvekst, økt moms og stadig nye krav.

- Kostnadsøkningene har kommet blant annet som følge av nye standarder for fergekaier, sier han.

- Har dere planlagt for dårlig?

- Nei, det vil jeg ikke si. Men det kommer nye krav hele tiden.

- Har kostnadsveksten fått konsekvenser for noen?

- Det er ikke noen hoder som har måtte rulle, nei.

Tenkte ikke på vanntilførsel

I november i fjor, måneden etter at kommunestyret vedtok reguleringsplanen, ble prosessen med å bygge fergekaien lyst ut på anbud. I januar gikk fristen ut og måneden etter ble NCC valgt ut som entreprenør.

- Arbeidet med fergekaien startet 2. april. Det har gått i ett, sier Hov, som har fått beskjed om å kutte i prosjektet. Det har ført til at en planlagt hurtigbåtkai ikke blir bygget.

- Nå omprosjekter vi slik at hurtigbåten skal kunne bruke området, men uten at det bygges en hurtigbåtkai.

- Hva ville det kostet med hurtigbåtkaien?

- Da ville det kostet 9,5 millioner ekstra.

- Så prosjektet hadde egentlig økt til 292,5 millioner?

- Ja.

Regiondirektør Slinde vedgår svikt.

- Vi burde truffet bedre i en tidlig fase. Det bør vi ta lærdom av til neste gang vi skal bygge tilsvarende fergekai.