Les Byggeindustrien digitalt
– Tilstanden for driftsbygningene har blitt dårligere i løpet av de siste ti årene, sier Bjørn Ludvig Mehlum, leder for avdeling landbruk i Norges TakseringsForbund (NTF).
Et overveiende flertall av bransjekollegene hans har samme inntrykk. I en undersøkelse blant landbrukstakstmenn i NTF svarer åtte av ti at tilstanden er svekket. 10 prosent mener den er som før, mens 10 prosent synes å se en bedring.
De fleste mener også at etterslepet har vokst seg stort. 45 prosent mener vedlikeholdet har sakket mer enn 10 år akterut. Ytterligere 50 prosent mener etterslepet tilsvarer mellom fem og ti års vedlikehold.
– Situasjonen som beskrives er alvorlig. Avvikling av produksjon er en medvirkende forklaring, men det er mitt inntrykk at det også handler om finansiering og mangel på penger. For en god del av gårdeierne blir driftsinntektene for små til å sette av midler til vedlikehold.
Melk og storfe
Utviklingen kan til dels også skyldes prioriteringer, mener Mehlum.
– Blant en del drivere er det høyt fokus på å investere i bedre maskiner. Da kan det i noen tilfeller bli mindre igjen til å vedlikeholde bygningsmasse.
Når det gjelder behov for oppgradering og modernisering mener landbrukstakstmennene i NTF at melkeproduksjonen står i en særstilling. 83 prosent mener utfordringen er størst i denne sektoren, mens 15 prosent peker på storfeproduksjonen.
– Situasjonen på en del bruk er at melkekvoten er solgt, mens tilhørende driftsbygning blir stående uten aktivitet. Innen storfe er oppgradering til topp moderne produksjon svært kostbart, slik at beslutningen om å satse offensivt ofte sitter langt inne, sier Mehlum.
Omstilling
Hans inntrykk er at både melk- og storfeproduksjon i stor grad avvikles eller vurderes avviklet på de mindre brukene.
– Der dette er problemstillingen er det forståelig at vedlikeholdet ikke har førsteprioritet. Samtidig er det trist hvis en pågående omstilling i næringen har som konsekvens at bygningsmasse forfaller, sier Mehlum.
Sammenhengen mellom avvikling og vedlikeholdsetterslep er sterkest i avsidesliggende strøk, tror han.
– Variasjoner landsdeler imellom fremtrer ikke like tydelig. I undersøkelsen peker landbrukstakstmennene på Nord-Norge og Vestlandet som noe mer utsatt enn gjennomsnittet, men et flertall mener forskjellene er små eller ubetydelige.