Får vi mer innovasjon med færre utprøvde løsninger?

Er null feil umulig å forene med innovasjon? Tøft å si men kanskje ikke så lett å argumentere for?

Arkitekt Jan Olav Jensen i Jensen og Skodvin Arkitekter er opptatt av å få til mer innovasjon i byggenæringen. At innovasjon fremmes av å tenke utenfor boksen og utfordre det eksisterende er allment akseptert. Men byggenæringen er vel en av de næringene som (ukritisk) har tatt i bruk flest nye produkter og løsninger de siste 30 årene. Med og uten hell kan man vel si.

Under et innlegg på en konferanse om trearkitektur nylig, anbefalte Jensen i sitt innlegg å knytte akademisk forskning sterkere til praksis. Velkommen etter Jensen. SINTEF Byggforsk har drevet forskning og utvikling i mange år i tett tilknytning til byggenæringen i Norge. Når Jensen forsetter med å påstå at "forskningen som bedrives innen arkitektur og bygg i dag er interessant, men den har nær null konsekvens for praksis", er direkte tøvete og vitner om dårlig kunnskap om norsk byggenæring.

Involvert og engasjert næring
Som et godt eksempel kan vi nevne at forskningsmiljøene ved NTNU og SINTEF Byggforsk har ved opprettelsen av ZEB-senteret vist både evne og vilje til å invitere inn næringen i alle ledd. ZEB er et langsiktig forskningsprosjekt der partnerne i prosjektet kommer fra både privat og offentlig virksomhet. Og resultatene settes ut i praktisk bruk etter hvert som de foreligger. Disse kommer til syne blant annet gjennom Powerhousealliansen med sine to planlagte energipositive bygg, nye supertynne isolasjonsmaterialer og vinduer utviklet i samarbeid med næringsaktører, samt annen viktig forskning både innenfor universell utforming, nye boformer og stedsutvikling.

Jensen etterlyser muligheten for mindre forskningsprosjekter. Disse mulighetene finnes i dag, men byggenæringen kunne vært flinkere til å ta disse i bruk. Både BIA-programmet i Forskningsrådet og Skattefunn-ordningen er eksempler på slike muligheter.

Blander kortene
Det blir litt vanskelig å ta Jensen på alvor når han i siste nummer av Byggeindustrien 10/13 først snakker om at "halvfabrikata er i utgangspunktet bra fordi man tilsynelatende får større valgfrihet og mindre ansvar, mer konkurranse og sertifiserte produkter på den ene siden", for i neste setning å advare mot at "det blir ekstra konserverende om løsningene blir preaksepterte eller kommer inn i detaljvokabularet til for eksempel SINTEF Byggforsk". Vi er litt usikre på hva han snakker om, men mistenker at Jensen blander både produktdokumentasjon, sertifiseringer og anvisninger. Byggforskserien er etter Byggenæringens eget utsagn et av de viktigste redskapene næringen har – spesielt for den utførende delen av byggenæringen, og er et verktøy som etterlyses for eksempel i de andre nordiske landene.

Hvem skal være prøvekaniner?
Jensen argumenterer videre med at dersom man ønsker innovasjon må man akseptere noen feil. Og at "null feil-visjonen" er uforenlig med innovasjon. Nei, det er vi ikke enig i og det tror vi ikke resten av Norges befolkning er enige i heller. Boligkjøpere gjør sin største investering noensinne i egen bolig og er nok ikke interessert i å være prøvekaniner for noe som kanskje viser seg å være katastrofalt dårlig på sikt. Vi har utallige eksempler fra våre skadeoppdrag på arkitektonisk eksperimentering som har gått galt, for eksempel flate tak uten riktig drenering, råtne vinduer pga feilplassering i vegg, bad bygd med materialer som ikke tåler fukt etc. Eksemplene på kreative arkitektoniske uprøvde løsninger med uheldige konsekvenser er mange. Det blir både dyrt, trist og får enorme konsekvenser både for samfunnet og dem som står midt oppi det.

Vi tror derimot at utprøvde løsninger gjennom langsiktig forskning og utvikling er til det gode for samfunnet. Det er det SINTEF Byggforsk driver med og det er det vi skal drive med i framtida. Det vitner om mangel på kunnskap når Jensen uttaler seg om det motsatte.

Les også:
Hva skal til for å få mer innovasjon i byggenæringen?