Her skal polske arbeidere ha bodd i fire uker

På den offentlige badestranda i Hulvika i Vestby kommune, skal polske byggearbeidere ha campet ulovlig i telt i fire uker. – For de seriøse er det umulig å konkurrere mot slikt, sier direktør i Virke Byggevarehandel, Bengt Herning.

Tirsdag brukte Virke-direktøren nettstedet Twitter til å lufte sine frustrasjoner.

– Polakker i telt på stranda i 4 uker i Vestby. Kassebil borte hele dagen. Tøft å konkurrere på den byggeplassen for de som bor i hus, skrev Bengt Herning om de antatt polske håndverkerne som campet på den offentlige badestranda i Vestby.

Herning har feriert på hytta i Hulvika i sommer og har daglig sett de nye naboene kjøre fra den selvkomponerte campingplassen i en stor varebil om morgenen for så å returnere til teltene sine på kveldstid.

– Jeg tror de var bygningsarbeidere og antar at de har kjørt ut på en eller annen byggeplass og jobbet de timene de var borte i løpet av dagen, sier Herning.

Samtidig erkjenner han at det er et tankekors at han automatisk tenker slik.

– Ja, det er et tankekors, for det er mange ærlige utenlandske arbeidere i Norge. Men erfaringen min er at altfor mange som kommer utenfra jobber ulovlig eller under vilkår som det er umulig å konkurrere med over tid, sier Herning.

– Men når situasjonen er vanskelig i hjemlandet, skjønner jeg jo hvorfor de gjør det. Samtidig er det trist å se at håndverkere som kommer til Norge, selv om det bare er for en kortere periode, lever under så dårlige forhold, legger Herning til.

- Går utover norske håndverkere
Han mener det nærmest blir umulig for seriøse aktører å konkurrere når virksomheter og privatpersoner bruker arbeidere som må bo ulovlig i telt på offentlige strender, og mener det går utover norske håndverkere.

– Jeg frykter at den nødvendige kvaliteten ikke blir ivaretatt ute på byggeplass og jeg tror en av konsekvensene er at vi mister mange håndverkere i landet vårt. Hvordan vi skal møte disse utfordringene bør være et svært viktig tema for både politikere, byråkrati, skoleverk og håndverkerorganisasjoner. Dette er alvorlig, mener Bengt Herning.

Virke-direktøren er selv er utdannet tømrermester og skjønner murermester Eirik Kornmos bekymringer som nylig kom frem i Aftenposten-innlegget ”Ikke velg byggfag”.

"Ikke velg byggfag"
Kornmo mener byggenæringen er i ferd med å ødelegges av utenlandske håndverkere som underbyr de norske og at det stilles få krav til de ansattes kvalifikasjoner i bransjen.

– Jeg synes Kornmo reiser et veldig viktig spørsmål, og jeg blir sjokkert over det enkle svaret han fikk av statssekretær Elisabet Dahle, sier Herning.

Til Aftenposten sa statssekretær Elisabet Dahle (SV) at dersom arbeidslivets parter innen for eksempel bygg og anlegg ønsker flere fagarbeidere, kan ikke utdanningssystemet alene innfri et slikt ønske.

– Minst like viktig er meningsfulle arbeidsoppgaver, gode arbeidsbetingelser, arbeidsutsikter og jobbsikkerhet. Dersom dette ikke er attraktivt nok, vil ungdom heller velge noe annet, sa Dahle.

Ikke imponert over statssekretæren
Svaret imponerer altså ikke Herning som vil ha iverksatt virkemidler og tiltak rundt problemstillingen.

– Statssekretæren har ikke svart på poenget. Vil vi ha norske håndverkere i fremtiden, må vi også sørge for like konkurransevilkår. Det er for stort sprik mellom dagens samfunnsmodell, de politiske ambisjonene og virkeligheten der ute. Politikerne har fine ønsker om at vi skal etterisolere hjemmene våre, spare energi og bygge bedre, men det faller som et korthus så lenge det ikke settes i verk effektive tiltak mot den type arbeidsinnvandring vi nå ser, sier Herning.

Virke og flere bransjeorganisasjoner har blant annet bedt om at ROT-fradrag vurderes og iverksettes i Norge.

– Det koster lite eller ingenting for samfunnet og oppmuntrer kjøperne til å etterspørre hvitt arbeid. Kanskje er dette et viktig tiltak mot hverdagsrasismen også, for ærlige håndverkere trenger vi om de så er norske eller utenlandske, avslutter Herning.