UDI-advarsel kan gi regelendring

Tre år etter at den ble innført, kan regjeringen komme til å fjerne ordningen som gir faglærte utlendinger oppholdstillatelse i inntil ett år for å lære seg norsk.

Utlendingsdirektoratet mener ordningen systematisk blir misbrukt av søkere som først og fremst ønsker å komme seg til Norge og Schengen – ikke studere norsk språk og søke relevante jobber.

– Formålet med denne tillatelsen var at faglærte lettere skulle få jobb i Norge. Hvis det er tilfelle at ordningen misbrukes, er dette alvorlig, sier statssekretær Pål Martin Sand (Ap) i Justisdepartementet til NTB.

Han sier skjerpet kontroll på kort sikt og behovet for regelendringer på lang sikt vil bli drøftet med Utlendingsdirektoratet.

Mange søknader

I et brev til Justisdepartementet tar UDI et kraftig oppgjør med ordningen som ble innført i forskrifts form i forbindelse med den nye utlendingsloven i 2010.

De siste månedene har den norske ambassaden i Manila druknet i søknader fra filippinere som vil til Norge for å ta norskkurs. Antallet har økt med 90 prosent siden i fjor, og allerede da kom mer enn halvparten av alle søkere fra Filippinene.

Direktoratet har mottatt bekymringsmeldinger ikke bare fra ambassaden i Manila, men også fra skatteetaten, politiet og kurstilbydere.

Hittil er 2.800 personer kommet til Norge innenfor ordningen. Søkertallet har økt raskt, fra bare 132 i 2010 til 1.710 i fjor. Nærmere 60 prosent av fjorårets søkere kom fra Filippinene.

Ifølge UDIs oversikt var det bare 37 personer i 2011 som søkte om arbeidstillatelse som faglært i Norge etter å ha fullført norskkurset. I 2012 var antallet 151. Hva resten gjør, vet man lite om. Noen kan ha reist hjem, noen kan ha reist videre til andre Schengen-land. Og noen kan ha blitt værende i Norge uten lovlig opphold.

– Fusker

For å få tillatelse til å reise til Norge må søkerne dokumentere at de kan finansiere oppholdet. Men ifølge ambassaden i Manila er det mange søkere som fusker.

I flere saker har UDI mistanke om at kravet til finansiering er oppfylt ved hjelp av «showmoney», penger som søkeren kan vise fram den ene dagen, men som er forsvunnet som dugg for sola den neste.

– Så kan en ny søker plutselig ha det samme beløpet. Dette er noe vi ser også i andre typer saker, sier direktør Karl Erik Sjøholt i UDIs oppholdsavdeling til NTB.

Ifølge Sjøholt er det gjerne snakk om lånte penger som flyttes fra konto til konto av hjelpere som naturligvis også krever betalt for disse tjenestene.

– Det var ikke dette politikerne var ute etter da de etablerte denne ordningen. De var ute etter å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, påpeker han.

– Innfallsmetoden

Dersom regjeringen endrer ordningen, vil det være tredje gang i år at en slik justering av bestemmelsene på utlendingsfeltet finner sted. I januar opphevet regjeringen to andre ordninger som skulle stimulere til økt arbeidsinnvandring, nemlig den såkalte spesialistbestemmelsen og ordningen som ga faglærte utlendinger muligheten til opphold i seks måneder for å søke arbeid.

– Asyl- og innvandringspolitikken drives etter innfallsmetoden. Det er en fundamental mangel på helhetlig tankegang. På de få årene som har gått siden den nye utlendingsloven kom i 2010, er den blitt endret på en rekke punkter. Og forskriftene endrer seg jo så å si fra uke til uke, sier Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen til NTB.

Han husker godt stortingsbehandlingen av den nye utlendingsloven, og mener den rødgrønne regjeringen forregnet seg ganske kraftig.

– Den rådende oppfatningen om arbeidsinnvandring som noe udelt positivt og inntektsbringende har vist seg å være grunnleggende naiv. Vi har alltid advart mot utlendingers forbløffende evne til å utvise kreativitet og tilpasse seg norske utlendingsregler, sier Amundsen. (©NTB)