Arkeologisk skattejakt i snøen på Hallingskarvet

Arbeidet starter i august, opplyser Buskerud fylkeskommune.

Først i de senere årene er forskerne blitt klar over hva gamle snøflekker kan skjule. Snø skiller seg fra isbreer ved at den ligger i ro, mens breer kan bevege seg over én meter i døgnet. I Oppland er det allerede gjort flere funn av unike gjenstander fra jern- og bronsealder.

Piler og klær
Det dreier seg blant annet om piler brukt i reinjakt for 1.500 år siden og klær, forråd og våpen som er opptil 3.000 år gamle.

Nå håper arkeologene på tilsvarende funn på Hallingskarvet.

– Det er utført en egen analyse, og tilgjengelig informasjon tyder på at det er gode muligheter for å gjøre store funn, sier arkeolog Bernt-Egil Tafjord i Buskerud fylkeskommune.

Lite snø
Grunnen til at forskerne har ekstra stor forhåpninger om funn i år, er at snølaget på Hallingskarvet ikke har vært lavere siden 1971. Det gjør letingen lettere.

Samtidig bes folk som selv måtte finne gjenstander, om ikke å røre dem.

– Siden det er spesielle lokale bevaringsforhold som har gjort at gjenstandene er intakte, er det å flytte dem en svært dårlig idé, sier Tafjord.

Bevart i tusen år
Snø og is og lokale forhold har satt nedbrytingen «på vent» i over 1.000 år. Flyttes gjenstandene, vil nedbrytingen starte ganske raskt.

– Det blir som å forsøke å oppbevare en gullfisk uten vann over lengre tid, forklarer arkeologen.

Dessuten er det forbudt både å flytte og å ta med seg gjenstander. Folk som tror de har gjort et funn, oppfordres til å la gjenstanden ligge, ta et bilde av den og hele funnstedet og å oppgi GPS-koordinater til arkeologene hvis mulig.

Fylkeskommunen har satt av 200.000 kroner til det arbeidet, som utføres av fylkeskommunens egne arkeologer.