LO-topp ut mot Giske og Borten Moe

Stein Reegård advarer mot Borten Moes og Giskes lovprising av den økte arbeidsinnvandringen til Norge.

– De to trønderstatsrådene synes å misforstå sammenhengen mellom arbeidsinnvandring og samfunnsøkonomi. Omfanget av arbeidsinnvandringen er nå så stor at fortrengningseffekten er den mest fremtredende, sier Reegård til Dagens Næringsliv.

Fortrengningseffekt er at etablerte arbeidstakere eller personer med redusert arbeidsevne kan bli utkonkurrert av arbeidsinnvandrere.

Skjevere inntektsfordeling
– På kort sikt er det slik at pris- og lønnsvekst dempes av den store innvandringen, men det bedrer ikke balansen i arbeidsmarkedet utover dette. Det skyldes at innvandringen skaper et ekstra behov for arbeidskraft som gjør at det går opp i opp. Innvandrere trenger boliger, varer og tjenester som andre sier Reegård.

Han mener arbeidsinnvandringen vil føre til skjevere inntektsfordeling i Norge.

– Det blir kraftige innslag av lavlønnskonkurranse, sier LO-økonomen til Dagens Næringsliv.

En fare for norsk økonomi
Reegård mener økt arbeidsinnvandring er en fare for norsk økonomi.

– Dette berører viktige LO-grupper. Derimot merker økonomer, akademikere og politikere lite til dette. De opplever bare fordeler med billigere varer og tjenester, men ansatte i mange bransjer får veldig stort press på sine lønns- og arbeidsvilkår sier han.

Økonomiprofessor Steinar Holden mener arbeidsinnvandringen først og fremst er positiv, men at den også drar med seg kostnader.

– Selv om mer arbeidsinnvandring ville vært lønnsomt for bedriftene som ansetter innvandrere, behøver det ikke bety at det er lønnsomt for samfunnet, sier han til Dagens Næringsliv.

Kortsiktig gevinst
NHO-leder Kristin Skogen Lund gir både LO på den ene siden og Giske og Borten Moe på den andre, litt rett.

– Det er en kortsiktig gevinst for Norge og arbeidslivet med økt arbeidsinnvandring, men samtidig gir det oss noen langsiktige utfordringer. Det som blir viktig på sikt er om vi klarer å opprettholde andelen i Norge som er i jobb, sier hun og viser til at yrkesdeltakelsen har falt fra 72,5 prosent før finanskrisen til 68,5 prosent i dag.