Tror på vedlikeholdsfrie tunneler

- Når vi har et så stort etterslep og et så stort behov for å dekke forfall og rehabilitering, og vi skal bruke så mye penger på vedlikehold av tunneler, så må vi inn å se på hvorfor vi har havnet der vi er i dag. Er det noe vi kan gjøre annerledes? spør Gjæringen.

Senioringeniøren tror det er fullt mulig å skape langt mer vedlikeholdsfrie tunneler enn det som bygges i dag, men ifølge Gjæringen må da flere tørre å tenke tanken, og bransjen må ha et genuint ønske om å få til det ”umulige”. 

- Vi må bli flinkere til å se mulighetene for vedlikeholdsfrie tunneler, vi må være pådrivere til å få til en utvikling mot vedlikeholdsfrie tunneler og ikke minst må vi ha en positiv innstilling til det, sier Gjæringen. 

- Still strengere krav til oppetid
Gunnar Gjæringen mener det bør stilles langt strengere krav til tunnelers opptid og han minner om at det er løsningene man putter inn i tunnelene som er dimensjonerende for hvor mye en tunnel må stenges for drift- og vedlikeholdsarbeider. Gjæringen er meget betenkt over hvor ofte tunnelene må stenges og han mener det er på høy tid å tenke nye løsinger slik at man i størst mulig grad kan sikre seg mot de vedlikeholdsoppgavene som koster mye, er tidkrevende og som krever stengning. 

- Kan man bruke flerfoldig milliarder kroner på å rehabilitere tunneler, så må det også være mulig å bruke en del millioner kroner på forskning og utvikling som kan føre frem til utstyr og løsninger som gir bedre og mer vedlikeholdsvennlige tunneler, sier Gjæringen.

Et felles bransjeprosjekt
Han foreslår at det bevilges en sum på 100 millioner kroner som kan gå til bransjeprosjekter hvor de store etatene samarbeider med både leverandører, produsenter, konsulenter og entreprenører. Gjæringen vil gjerne også ha med Norsk Forskningsråd som en aktiv støttespiller i FoU-prosjektene, og han mener også FEHRL – forum for europeiske nasjonale veiforskningslaboratorier, kan trekkes inn som en samarbeidspartner.         

- Leverandørindustrien blir en viktig drivkraft i slike prosjekter, men resten av bransjen må også bidra aktivt til å komme opp med nye løsninger som sørger for bedre tunneler med mindre vedlikehold. Jeg tror også det kan være veldig fruktbart å drive «brainstorming» med folk fra andre bransjer. Olje- og gassindustrien, flyindustrien og gruveindustrien er gode eksempler på bransjer som har strenge krav til at ting fungerer. Hva gjør de for å sikre seg?

Vil ha en totalgjennomgang av tunnelløsningene
Gunnar Gjæringen trekker frem lys, ventilasjon og rengjøring som eksempler på meget kostnadsdrivende faktorer når tunneler skal vedlikeholdes. Han mener det burde være mulig å komme opp med bedre løsninger enn det som finnes på markedet i dag og han har også stor tro på at man kan utvikle utstyr som det går raskere å vedlikeholde når tunnelene må stenges. 

Men det er ikke bare de tekniske installasjonene senioringeniøren er opptatt av å forbedre. Han vil også sette FoU-fokus på blant annet utforming av tunnelkonstruksjonen, sikring- og injeksjonsløsninger og vann- og frostsikringsløsninger.

- Jeg ser gjerne at vi bruker noen av de store prosjektene til å teste ut nytt utstyr og nye løsninger. Det var en større grad av forskning og utvikling direkte på prosjektene den gangen Statens vegvesen hadde sin egen produksjonsavdeling. Jeg tror vi kunne tjent på å få til mer av det i dag også, avslutter Gjæringen.