Liv Kari Skudal Hansteen
Adm. dir. i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
Andre gjestekommentatorer
Baard Schumann, Selvaag Bolig
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse
Frode Nilsen, LNS
Kjell Senneset, Prognosesenteret
Johan Arnt Vatnan
Terje R. Venold, Veidekke
Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen
Peter Gjørup, NCC
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Stein Tosterud, Unicon
Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Elisabeth Enger, Jernbaneverket
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, BNL
Kyrre Olaf Johansen
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk
Tale Halsør, ZERO
Petter Eiken
Thor Eek, NBBL
Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet
Per Arne Bakken, Nordbohus
Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening
Tore Frellumstad, Abelia
Per Jæger, Boligprodusentenes Forening
To omfattende forskningsrapporter fra Byggforsk prosjektrapport 163 (1994) og SINTEF prosjektrapport 17 (2008) viser at ca. 80 % av byggefeil er knyttet til fukt. Mye av dette er knyttet til faget bygningsfysikk, og RIF mener derfor at uavhengig kontroll for bygningsfysikk er svært viktig for å redusere antall byggefeil inn i fremtiden. RIF ser derfor med bekymring på at det finnes flere mulige tolkninger av Direktoratets temaveileder for uavhengig kontroll i forhold til området bygningsfysikk.
DiBK har med veilederen om uavhengig kontroll gått lenger i å beskrive hvordan dette skal gjennomføres enn man har hatt tradisjon for å gjøre i forhold til eksempelvis prosjekteringen av de samme fag. Det er imidlertid god grunn til å gjøre dette: Kontrollansvaret er begrenset i omfang, i motsetning til prosjekteringsansvaret som i prinsippet er «altomfattende» innenfor et fagområde. Når det derimot stilles krav om en begrenset kontroll, må en derfor også beskrive mer i detalj og på en entydig måte hvordan denne skal begrenses.
Det er for eksempel usikkert om temaveilederen kun setter krav om kontroll av våtrom i boligbygg og ikke krav om kontroll av fuktsikring av våtrom i andre typer arealer eller bygg som svømmehaller. Et annet eksempel er vurdering av hva som er tilstrekkelig detaljprosjektering. Det er uklart fordi teksten kan leses som om det enten kun skal innhentes tegningslister, eller om det skal være en prosjekteringskontroll eller om det er snakk om en to-trinns prosess som omfatter begge delene.
RIF er bekymret for at en uklar og mangelfull veileder fra DiBKs side, vil bli en kilde til konflikt mellom kontrollører, tiltakshavere og de som blir kontrollert, og mellom kontrollører og kommunale tilsynsavdeling. Uklarhetene som oppstår av temaveilederen, øker også risikoen for at det etableres svært ulik praksis for uavhengig kontroll.
RIF ønsker at uavhengig kontroll skal være en levedyktig ordning. Målet til kontrollen bør derfor være å oppdage uheldige løsninger på en mest mulig effektiv måte og kontrollere samsvar mellom prosjektering og utførelse. Forutsetningene for dette er at byggherrer, entreprenører og samfunnet ser seg tjent med at kontrollen gjennomføres, og opplever den som nyttig. Både i form av trygghet på løsninger og produkter, reklamasjoner i ettertid og ikke minst økonomi. RIF har derfor kontaktet både DiBK og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for at veilederen snarest blir revidert slik at kan blir klarer og mer presis i forhold til forskriftens intensjon.
Les brevet til myndighetene.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer