ZEB får fortsette

Det betyr at ZEB har etablert et velfungerende senter med god drift og med gode forskningsprosjekter.

ZEB forsker på nullutslippsbygninger. Målet er å utvikle bygninger som ikke belaster miljøet med klimagasser, verken når bygningene blir produsert, når de er i drift eller når de blir avhendet. Senteret utvikler produkter og løsninger både for eksisterende og nye bygninger. Virksomheten omfatter både boliger, næringsbygg og offentlige bygg.

ZEB er organisert som en felles NTNU/SINTEF-enhet, og Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, er vertskap for senteret. ZEB har partnere fra hele verdikjeden i den norske byggebransjen.

Forskningen ved ZEB er organisert i fem arbeidspakker:

WP-1: Avanserte materialteknologier

WP-2: Klimatilpassede og energieffektive bygningskonstruksjoner

WP-3: Energiforsyning og tekniske installasjoner

WP-4: Energieffektiv bruk og drift

WP-5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygninger

Blant de viktigste forskningsresultatene i 2012:

* Senteret har videreført utviklingen av nye nano isolasjonsmaterialer (NIMs)

* Utviklet et nytt byggesystem med vakuumisolasjonspaneler for vegg

* Utviklet et nytt glassmateriale og testet et nytt, miljøvennlig vindu.

* Forsket på bruk og drift av nesten nullutslippsbygninger.* Forsket på mer effektive energiforsyningssystemer, inkludert en ny energiveksler med membranteknologi og energieffektive oppvarmingsløsninger.

ZEB er involvert i syv pilotprosjekter. Dette er byggeprosjekter med ambisjoner som strekker seg fra nær nullutslipp i drift til nullutslipp gjennom hele livsløpet til bygningen. Flere av prosjektene har planlagt byggestart i 2013. Fra pilotbyggene og fra studier av virtuelle bygninger ser det ut som om mer enn 60 prosent av klimagassutslippene i framtidens bygninger vil komme fra bygningsmaterialene.

Hovedpunkter fra Forskningsrådets midtveisevaluering:

- Nullutslippsbygninger er et svært relevant og dagsaktuelt tema. Forskning på dette temaet reflekterer behov både i fra samfunnet og fra byggeindustrien.

- ZEB har etablert seg som et ledende senter når det gjelder teknisk ekspertise på bygninger med veldig lave, eller nullutslipp av klimagasser. Det har potensial til å utvikle kunnskapen, kompetansen og innovasjonsnivået i den norske bygningssektoren betydelig, og denne prosessen er allerede i gang.  Senteret har også et høyt internasjonaliseringsnivå gjennom publisering og deltagelse i konferanser, EU-prosjekter, rekruttering m.m.

- ZEB har en tverrfaglig profil som er unik i verdenssammenheng. Fra NTNU deltar forskere fra tre fakulteter: Fakultet for arkitektur og billedkunst, Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi og Det humanistiske fakultet. En rekke forskere kommer også fra SINTEF som er likeverdig partner med NTNU i senteret.

- Senteret lykkes godt med å knytte til seg samarbeidspartnere og har nå 22 partnere fra ulike deler av verdikjeden til bygningssektoren. Mange av partnerne er svært aktive og engasjerte.

- Senteret har en tydelig og gjennomsiktig organisasjon hvor ulike organisasjonsnivå er vel definerte.  Det preges av en åpen atmosfære og oppfattes som et velfungerende forskningsmiljø av ph.d.-studenter som er tilknyttet senteret.

- Den finansielle situasjonen er solid og sentret er attraktivt for nye partnere. Senteret opererer i et forskningsfelt som har offentlig oppmerksomhet, og hvor partnerne leverer vesentlige bidrag. I tillegg mottar senteret EU-finansiering og jobber aktivt for å skaffe flere bidrag.

- ZEB har skapt svært gode betingelser for å kunne fortsette aktivitetene også etter åtte års drift, blant annet ved å planlegge og bygge ut avansert infrastruktur for forskning på framtidens bygningsløsninger.. Senteret er derfor klart til å møte framtidens utfordringer innen bygningssektoren.

The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) består av følgende partnere I tillegg til NTNU og SINTEF: BNL, Brødrene Dahl, ByBo, Direktoratet for byggkvalitet, DuPont, Enova SF, Entra, Forsvarsbygg, Glava, Husbanken, Hydro Aluminium, Isola, Multiconsult, NorDan, Norsk Teknologi, Protan, Skanska, Snøhetta, Statsbygg, VELUX, Weber og YIT. Norges forskningsråd er den største bidragsyteren.