OPS-modeller i byfornyelse

Behovet for kapital for å ta store byfornyelsesløft har ført til at det i flere land i Europa konstrueres og prøves ut nye former for offentlig-privat samarbeid (OPS), skriver Lysningsbladet.

I tillegg til kapital trenger det offentlige kreativitet i et tidlig stadium under planleggingsfasen. Dette dreier seg om byfornyelsesprosjekter med en samlet økonomisk verdi på minst 150 til 200 millioner kroner. En kartlegging av utenlandske erfaringer med offentlig-privat samarbeid (OPS) i byfornyelsessammenheng er utført for Danske Socialministeriet og Erhvervs- og byggestyrelsen. Seks prosjekter fra England, Frankrike og Nederland ble analysert. Det viste seg blant annet at de valgte OPS-modellene var noe annerledes enn dem vi er vant til å se for eksempel ved store veiutbygginger. De private kommer inn tidligere i prosessen i byfornyelses-samarbeidene, samtidig som samarbeidet overlater til andre å forestå bygging og drift av de enkelte prosjektene. England I England har det offentlige British Waterways sammen med Partnerships UK etablert en modell for byfornyelse som gjør det mulig å trekke inn privat investering, innovasjon og kunnskap. Kjernen i samarbeidet er arealer som eies av British Waterways (ca. 1 000 hektar, markedsverdi ca. 4,5 milliarder kroner). Samarbeidet har en form som sikrer at British Waterways fremdeles har en aktiv involvering i den videre utvikling av planene for arealene. Mangel på finansielle og personalmessige ressurser har tidligere ført til at British Waterways ikke lyktes med sine planer på egenhånd. I Whitehaven i nordvestlige England etablerte man det offentlig-private Whitehaven Development Company for å skape det planleggingsmessige og finansielle grunnlaget for den byfornyelsen som senere skulle bli så vellykket. Eierforholdet er 78 22 (offentlig/privat) og risikodelingen den samme. Nordøst i England ligger storbyen Hull, der man også har laget en OPS-modell for byfornyelse. Modellen har to nivåer øverst Hull Cityvision, som er en offentlig styrt organisasjon som ivaretar den politiske dagsordenen. På det andre nivået fins Hull Citybuild som har til formål å skaffe til veie konkrete byggeprosjekter gjennom et offentlig-privat samarbeid. Oppdelingen i to nivåer med forskjellig vekting av offentlig-privat innflytelse anses som et meget viktig element i styring av forholdsvis kompliserte og langsiktige byfornyelsesprosjekter. Frankrike Byfornyelsesprosjektet Semea 15/Citroën-Cévennes i Frankrike gjennomførte en svært så vellykket byfornyelse i perioden 1981 2004. Det offentlige sto som garantist, og selskapet handlet med et kommunalt mandat i ryggen. Aksjekapitalen er av den grunn begrenset, og risikoen for investorene er relatert til deres respektive innskudd. Selskapets verdier ble fortløpende realisert gjennom salg/langtidsleie og reinvestert i de kommende utviklingsfaser. Et annet fransk prosjekt gjelder et samarbeid mellom 19 by- og omegnskommuner i området der provinsbyen Amiens ligger. Prosjektet gjennomfører et byfornyelsesprogram som har 2020 som foreløpig horisont. Selve planleggingen er overlatt til et selskap med offentlig/privat kapital. Selskapet Amiens Aménagement bære den økonomiske risikoen med kommunal garanti, og risikoen for investorene er bare knyttet til deres forholdsvise innskudd. Nederland Nederland er også i gang: Zuidas-prosjektet er et samarbeid som er under utvikling mellom staten og et visst antall private investorer. Her siktes det mot et tettere offentlig-privat samarbeid med finansiering og risikodeling på en ca. 40/60-basis mellom det offentlige og private interesser. Styringen av prosjektet har foreløpig ligget hos den ansvarlige offentlige etat. Zuidas er et forholdsvis ubenyttet område syd i Amsterdam under kraftig utvikling.