Stoltenberg mener eurokrisen rykker nærmere

Stoltenberg (Ap) møtte tirsdag presidenten og statsministeren i Litauen, som overtar formannskapet i EU 1. juli.

Eurokrisen topper fortsatt alle dagsordener i EU, og Stoltenberg frykter at den nå i stadig større grad sprer seg til våre naboland og får følger for Norge.

Også i norsk økonomi er det nemlig tegn til en viss oppbremsing i veksten, økt arbeidsledighet og flere konkurser.

– Europa viktigst

Nylig ble det kjent at verdien av Norges eksport til de 27 EU-landene har falt med 16 prosent på ett år.

– Vi har heldigvis blitt mer globale, men man handler mest med sine nærmeste naboer. Det er viktig for oss hva som skjer i India og Kina, men Europa er klart viktigst, sier Stoltenberg til NTB.

– Vi ser også at krisen rykker nærmere i den forstand at Sverige opplever økt ledighet og nedjusterer sine vekstanslag. Slik sett er Sverige og Danmark viktigere for oss enn Hellas, fordi de er mye større handelspartnere, sier statsministeren.

Stoltenberg vil ikke kritisere EUs håndtering av krisen direkte, men viser til at Unionen selv nå har erkjent at for mye vekt har vært lagt på innstramminger.

– Man må ikke stramme inn for mye for raskt, for det kan gjøre vondt verre, sier han.

– Ofte overvurdert

Men det er delte meninger om i hvor stor grad krisen påvirker Norge, og Stoltenberg er blitt beskyldt for å krisemaksimere.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets mener effekten av eurokrisen på norsk økonomi ofte blir overvurdert. Det skyldes at råvarer og halvfabrikata, som olje, som Norge eksporterer mye av, først og fremst er avhengig av utviklingen andre steder enn i Europa.

– Det som skjer i Kina er vel så viktig som det som skjer i euroland, sier han til NTB.

– Samtidig er det klart at deler av eksportindustrien sliter på grunn av dårlige tider i euroland, legger han til.

Bruce understreker likevel at eurosonens betydning for Norge har blitt betydelig mindre siden euroen ble en realitet rundt årtusenskiftet.

– Det skyldes en ekstrem dreining i Norge i retning av leverandørindustri til oljen, sier han og understreker at annen type industri ble bygd ned tidlig på 2000-tallet.

Bruce viser til at det under eurokrisen de siste fem-seks årene først og fremst er ustabile finansmarkeder som har fått direkte følger for Norge.

– Forbausende robust

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo er likevel ikke i tvil om at eurokrisen har en del betydning for Norge, som selger mye til Europa.

– Nå er det dårlige tider der og lavere etterspørsel, og det vil hemme noen norske bedrifter. At det også er dystre perspektiver for fremtiden der, gjør det også mindre interessant å satse på Europa fremover, sier han.

Holden mener likevel at virkningen av eurokrisen for Norge er mindre enn det store omfanget av handelen skulle tilsi.

– Norsk økonomi er forbausende robust overfor det som skjer i Europa. Vi blir påvirket, men mindre enn man skulle tro, nettopp fordi vi har en stor oljesektor, gode offentlige finanser, god inntektsutvikling og et inflasjonsmål og flytende krone. Dette er viktige ting som kan stabilisere norsk økonomi og motvirke effekten av nedgangen i eurosonen, sier professoren.

– Andre faktorer har gått i riktig retning, så totaleffekten blir litt begrenset. Men det er ingen tvil om at den svake utviklingen er med på å hemme norsk økonomi. (©NTB)