Statsbudsjettet og byggenæringen

Byggeindustrien har raskt foretatt en gjennomgang av de viktigste forslagene i årets statsbudsjett som berører byggenæringen. Vi har en mer fyldig oppstilling fra enkelte departement under vår temasak I byggenæringen raser man mot forslaget om utsettelse av å fjerne investeringsavgiften. Det kan medføre at en rekke byggeprosjekter blir utsatt unødvendig. I tillegg er det en skandale at Regjeringen foreslår å overføre de statlige landsdelslinjene i anleggsfagene til fylkeskommunene. Dette betyr en rasering av tilbudet. Mer om statsbudsjettet og kommentarene - Se i venstre kolonne.

Finansministeren sier: - Regjeringens budsjettforslag vil gi bedre velferdstjenester, mer rettferdig fordeling og en trygg økonomisk utvikling. Vi foreslår å bedre barnehagetilbudet, øke kvaliteten i skolen og bygge ut helsevesenet. Vi foreslår flere tiltak for de vanskeligst stilte. I tillegg foreslår vi lavere skatt på arbeid. Dette gjør vi samtidig som vi holder orden i norsk økonomi, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Flere barnehager - Budsjettet gir bedre og billigere velferdstjenester. Regjeringen foreslår 10 000 nye barnehageplasser, og økt statstilskudd for å få ned foreldrebetalingen.Regjeringen foreslår en satsing på barnehager på om lag 1 milliard kroner. Skolene rustes opp Kvaliteten i skolen bedres. Skoleanleggene pusses opp. Regjeringen foreslår en ny statlig finansieringsordning slik at kommunene kan ta opp rentefrie lån på i alt 15 milliarder kroner til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg over en 8-årsperiode. Lånerammen i 2002 er på 2 milliarder kroner. Mer til forskning Den samlede forskningsinnsatsen øker med 1,7 milliarder kroner. Av dette er 400 millioner kroner skattelette (påløpt) som følge av at det foreslås innført en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer for næringslivet. Regjeringen foreslår 20 prosent skattefritak for FoU-utgifter inntil 4 millioner kroner pr. bedrift. Det foreslås bevilget mer til næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter, verdiskapingsprogrammene i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Skatten på næringslivet reduseres med 1,5 milliarder kroner ved lavere avskrivningssatser. SND-ordningene skal legges om og bli mer fleksible. . Flere omsorgsboliger Det skal bygges flere omsorgsboliger, sykehjemsplasser og enerom for de eldre. Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger foreslås utvidet med ytterligere 4 000 boenheter. Dette gir rom for tilsagn om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, hvorav inntil 2 000 enheter kan disponeres allerede i 2001. Når handlingsplanen avsluttes er det dermed lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997. Mye mer til Husbanken Husbankens utlånsrammer ble økt med 2 milliarder kroner i år. For å øke boligbyggingen foreslås det å øke utlånsrammene i Husbanken med ytterligere 2 milliarder kroner neste år, slik at unge mennesker lettere kan etablere seg i boligmarkedet. Rammen for boligtilskuddet utvides, slik at bygging av utleieboliger kan økes. Spesielle arbeidsmarkedstiltak Bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede økes slik at det kan etableres 1 750 nye tiltaksplasser i 2002 og slik at det kan innføres forsøk med lønnstilskudd kombinert med midlertidig ansettelse. Nær 1,3 milliarder kroner til luftfart Utgiftene til drift og investeringar for det statlege luftfartsnettet vil også i 2002 i all hovudsak bli dekket av inntektene Luftfartsverket har fra luftfarten (luftfartsavgifter) og fra forretningsvirksomheten ved flyplassene. Til Luftfartsverket sine investeringar ved lufthamnene, utanom Oslo lufthamn Gardermoen, er det gjort framlegg om i alt 598,4 millionar kroner. Dette er om lag 100 millionar kroner lågare enn saldert budsjett 2001. Økonomien til Luftfartsverket er blitt dårlegare, som følgje av lågare flytrafikk og auka kostnader. Dette får igjen innverknad på kor store beløp Luftfartsverket kan setje av til investeringar. Iinvesteringar er fordelt med 493,4 millioner kroner på stamrutenettet og 105 millionar kroner til de regionale lufthamnene. Bygging av nytt tårn- og sikringsbygg ved Trondheim lufthamn Værnes, er blant de større investeringsprosjektene i 2002. Kulturbygg Det legges fram en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder for perioden fram til 2005. Store ba-investeringer i forsvaret Investeringer i eiendom, bygg og anlegg prioriteres i Forsdvarsdepartementets budsjett. Investeringsbudsjettet økes i alt med 10,6 prosent til 8 729 millioner kroner. Investeringer til nasjonalfinansierte byggeprosjekter øker i 2002 med 800 millioner kroner, eller i overkant av 75 prosent. Investeringer til NATOs fellesfinansierte byggeprosjekter øker også markert, med nesten 37 millioner kroner, eller 6,5 prosent Nytt stort bygg i Stavanger Kystradioen og Hovedredningssentralen for Sør-Norge skal samlokaliserast. Neste år vil det derfor bli starta bygging av eit nytt bygg for samlokalisering av Rogaland radio og Hovedredningssentralen Sør-Norge. Rassikring Olje- og energidepartementet vil i samband med budsjettframlegget prioritera ei styrking av satsinga på å sikra områda i nærleiken av vassdrag mot leirskred. Olje- og Energidepartementet går inn for en bevilgning på 55,35 millionar kroner for 2002 til forbyggingsarbeider. 5,6 milliarder kroner til jernbaneformål 5,6 milliarder kroner til jernbaneformål, øker med nær 14 prosent Regjeringen foreslår å bruke til sammen 5 570,6 millioner kroner til jernbaneformål i 2002. Dette er 667 millioner kroner, eller 13,6 prosent mer enn saldert budsjett 2001. Til Jernbaneverkets investeringsbudsjett, det vil si investeringer i jernbanelinjen, er det foreslått i alt 1 303,3 millioner kroner. Dette er en økning på 24,3 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2001. Utbygging av nytt dobbeltspor Sandvika Asker på Drammensbanen er det største investeringsprosjektet i 2002, og er oppført med om lag 517 millioner kroner.