Les Byggeindustrien digitaltSkogbrannene i Indonesia har skapt alvorlig luftforurensning i nabolandene Singapore og Malaysia. Men det er også et globalt klimaproblem, fordi store mengder CO2 slippes ut.
Norge har satt av 6 milliarder kroner for å hjelpe indonesiske myndigheter med å stanse avskogingen, som en del av regjeringens klimapolitikk. Så langt er det kun satt i gang forberedende tiltak og brukt rundt 180 millioner kroner. De store summene skal etter planen utbetales når Indonesia kan dokumentere at avskogingen er redusert.
– Slik sett får skogbrannene en indirekte følge for støtten. Klarer de ikke å stoppe dem, får de ikke pengene, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til NTB.
Han sier det som skjer er veldig alvorlig.
– Dette er etter alt å dømme ulovlig avskoging, påpeker han og legger til at det virker som rundt halvparten av de påtente områdene er omfattet av forbudet mot hogst som indonesiske myndigheter nylig vedtok å forlenge.
Mektig industri
Selv om brannene er ulovlige, er de likevel en årlig begivenhet. Den rydder vei for plantasjer blant annet til palmeoljeproduksjon. Denne industrien er mektig og har motarbeidet regjeringens forsøk på å stanse avskogingen. Sett i forhold til palmeoljeselskapenes verdier blir de norske regnskogsmilliardene ganske små.
– Det er ingen tvil om at interessene knyttet til palmeolje og andre næringer i skogen i Indonesia er veldig sterke. Det er hovedutfordringen når det gjelder regnskogvern, sier Solhjell, som likevel mener det er flere selskaper som nå legger opp til en mer bærekraftig produksjon.
Han påpeker også at noe av den norske støtten går til å rettsforfølge dem som driver ulovlig avskoging.
Frykter lang brannsesong
Årets «skogbrannsesong» kan kanskje bli verre enn vanlig fordi brannene har startet tidligere på året enn de pleier, påpeker Regnskogfondet.
– De kommer ganske tidlig i den årlige tørkeperioden. Det blir stadig tørrere fram mot oktober. Dersom det ikke tas omfattende grep, er det grunn til å frykte at det blir en langvarig periode med store branner. Vanligvis er ikke skogbrannperioden ille før i august-september, sier Nils Hermann Ranum, policyansvarlig i Regnskogfondet.
Svibruket fører ikke bare til akutt luftforurensning og utslipp av CO2 der og da, men vil også føre til utslipp i mange år framover.
– Det er spesielt torvmyrskog som brukes til palmeoljeplantasjer. Der er det store mengder karbon som er lagret i torvmyra. Når du nå fjerner skogen, vil myra tørke inn, og det fører til store karbonutslipp i årene som kommer. Det er en klimakatastrofe på lang sikt, ifølge Ranum.
Ingen god oversikt
Hvor mye regnskog som faktisk forsvinner hvert år, er vanskelig å slå fast. Ulikt Brasil har ikke Indonesia noen god oversikt over hogsten.
World Wildlife Fund hevder områder tilsvarende opptil 300 fotballbaner blir ryddet hver time til palmeplantasjer. Det tilsvarer over 2 millioner hektar hvert år. Men MR Chandran, som er rådgiver for bærekraftig palmeoljeindustri, mener tallet er mye lavere, rundt 400.000 hektar hvert år, ifølge BBC.(©NTB)