Mange får bygge i strandsonen

Tre av fire søknader om bygging i strandsonen ble innvilget i fjor. Andelen er like stor som året før, men antall søknader har gått noe ned.

I underkant av 0,1 prosent av kystlinja, om lag 60 kilometer, har gått fra å være uberørt til å bli eksponert for ny byggevirksomhet i 2004. Om lag 7 prosent av alle bygninger i Norge ligger nærmere enn 100 meter fra kystlinja. Dette viser tall rapportert fra kommunene gjennom KOSTRA supplert med beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført med utgangspunkt i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). De fleste dispensasjonssøknader innvilges Utbyggingen i strandsonen skjer til tross for at plan- og bygningsloven § 17-2 (strandloven) har et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Nybygging og andre tiltak kan derfor bare gjennomføres etter å ha fått dispensasjon, hvis ikke området er regulert til byggeformål. KOSTRA-rapporteringen for 2004 viser at de fleste dispensasjonssøknadene innvilges. Selv om antall innvilgede dispensasjoner er flere per kilometer kystlinje i de sentrale områdene, er likevel andelen av søknadene som ble innvilget lavere. Det er fem ganger så tett mellom dispensasjonene i de mest sentrale områdene sammenlignet med de minst sentrale områdene. Nord for Hordaland var andelen uberørt strandsone større enn for fylkene Østfold-Hordaland per januar 2005. Det potensielle konfliktnivået mellom utbyggingsinteresser og andre interesser kan derfor være mindre, noe som kan gjøre det lettere å innvilge dispensasjon. Kommunene langs kysten fra Østfold til Hordaland var litt mer restriktive enn kommunene lenger nord. Det var imidlertid langt færre dispensasjoner sett i forhold til kystlinje nord for Hordaland. I perioden 2001-2004 var det registrert 0,3 dispensasjoner per mil kystlinje nord for Hordaland, mot 0,9 på strekningen Østfold-Hordaland. Ingen sikre forklaringer Den store andelen av søknader som blir innvilget kan skyldes liberal praksis. En annen forklaring kan være at kommuner utøver restriksjonene i forkant ved at de siler ut søknader gjennom informasjon eller forhåndskonferanser med potensielle søkere. Dermed kan de søknadene som kommunene faktisk registrerer, være de som har reelle muligheter for å bli innvilget. Fra og med 2003 omfatter rapporteringen bare nybygg. Antall søknader rapportert gikk derfor ned med ca. 25 prosent i forhold til årene forut. Andelen som ble innvilget var likevel klart høyere i 2003 og 2004 enn i de to foregående årene. En forklaring kan være at dispensasjon knyttet til nybygg er mer omfattende enn justeringer på eksisterende bygg, og at utbygger derfor i større grad forhører seg med kommunen før søknad fremmes. Det vil være et etterslep mellom dispensasjon og faktisk bygging. Tallene gir dermed en klar indikasjon på at bygging i strandsonen vil fortsette.