Nye norske regler om solidaransvar trer i kraft 1. juli 2013 som følge av innføringen av EUs bemanningsbyrådirektiv. Reglene er en del av den såkalte ”tiltakspakken” som ble vedtatt i fjor, og lovfester innleiebedriftens solidaransvar – et ansvar som innebærer at innleiebedrifter kan holdes ansvarlig om bemanningsbyrået ikke betaler riktig lønn.

- Solidaransvaret innebærer at innleiebedriften får et selvstendig ansvar for å betale en innleid arbeidstaker det hun har krav på i lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjørelse etter likebehandlingsreglene. Arbeidstakeren kan fremme krav om dette innen tre måneder etter at lønnsutbetalingen skulle ha skjedd, og innleiebedriften har da en frist på tre uker til å betale. Betalingsplikten gjelder selv om arbeidstaker ikke har forsøkt å få kravet dekket av sin egen arbeidsgiver (bemanningsbedriften) først, sier Birgitte Stenberg Larsen, advokat i NHO Service.

Hvilke praktiske konsekvenser har dette for innleiebedriften?
- Et av formålene bak innføringen av solidaransvaret er å effektivisere likebehandlingsreglene, dvs. å sørge for at innleide arbeidstakere faktisk får utbetalt det de har krav på til rett tid. Ved innføringen av solidaransvaret vil innleiebedriften få en større motivasjon for å avklare med bemanningsbyrået allerede ved oppstart av oppdraget hva som vil være korrekte lønns – og arbeidsbetingelser for hver enkelt arbeidstaker. I tillegg vil innleiebedriften trolig i større grad enn før forsøke å forsikre seg om at bemanningsbyrået oppfyller sine forpliktelser og er betalingsdyktige, sier hun.

Hva risikerer innleiebedriften dersom solidaransvaret ikke oppfylles?
- Dersom innleiebedriften ikke oppfyller sine forpliktelser etter solidaransvaret, er dette å anse som et brudd på arbeidsmiljøloven som kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, sier Larsen.

Hvilke muligheter har innleiebedriftene for å få dekket sine kostnader knyttet til solidaransvaret?
- Dette spørsmålet er ikke løst i arbeidsmiljøloven, ettersom loven kun regulerer den innleide arbeidstakerens rettigheter. Dersom innleiebedriften ønsker å få dekket sine kostnader av bemanningsforetaket, må dette derfor baseres på et krav etter alminnelig erstatningsrett eller pengekravsrett, eller som en følge av en kontraktsforpliktelse der bemanningsforetaket har påtatt seg et regressansvar overfor innleiebedriften, påpeker hun.