Flere tvister om eiendom

Ikke siden begynnelsen av 1980-årene har Jordskiftedomstolene hatt så mange nye saker som i fjor. Saksmengden fortsetter å øke i år.

– Det er ingen tegn på at det vil bli færre saker de neste årene, sier seniorrådgiver Hilde Wahl Moen i Domstoladministrasjonen.

Hvis det ikke finnes grensemerker eller nøyaktige opplysninger om eiendomsgrensene, kan man kreve å få saken behandlet i Jordskiftedomstolene.

– Fordelen med å føre en sak for jordskifteretten er at man får en rettslig avklaring av hvor grensene går, i tillegg til at dette blir tinglyst og registrert i matrikkelen, sier Hilde Wahl Moen.

Av de drøyt 1100 sakene som ble ført for Jordskiftedomstolene i fjor, var rundt 60 prosent tvister om eiendomsgrenser og bruksrettigheter til eiendom.

På langt nær alle eiendomstvister havner jordskifteretten. Tvister om eiendomsgrenser og bruksretter kan også avgjøres i tingretten.

Mangelfullt register
Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister. Registeret inneholder informasjon om eiendommers grenser, areal, adresser og bygninger. Kommunene forvalter matrikkelen.

Mange konflikter skyldes uklare eiendomsbeskrivelser og dårlig oppmerking av grensene.

– Ikke alle kommuner sitter på god eiendomskompetanse, og de har heller ikke gjort en tilfredsstillende jobb med oppmåling. Det fører ofte til konflikter når eiendommer stiger i verdi, sier markedsdirektør Sindre Landmark i Norsk Eiendomsinformasjon.

Norsk Eiendomsinformasjon er et selskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet som leverer eiendomsinformasjon til blant annet eiendomsmeglere, bank- og finans og til private.

I motsetning til våre nordiske naboland har ikke Norge et helhetlig og moderne eiendomsregister.

– Vi ligger faktisk på topp i Europa når det gjelder eiendomstvister, og det er helt uklart når vi får på plass et pålitelig eiendomsregister, sier Hilde Wahl Moen i Domstoladministrasjonen.

Kan sjekke selv
– Også tvistesaker om veiordninger er stabilt økende. Det skyldes ikke minst økt fritidsbebyggelse og uenigheter om bruk og vedlikehold av eksisterende veier, sier Wahl Moen.

Det er ofte nyttig å ha kjennskap til avtaler som er inngått og registrert i grunnboka.

Grunnboka er et register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og andeler i borettslag. Det er Kartverket som forvalter registeret.

– Man kan som privatperson hente ut overraskende mange opplysninger som er registrert på norske eiendommer. Flere av disse registrene, som Gammel grunnbok og matrikkel, er gjort tilgjengelige i vår database infoland.no, sier Sindre Landmark i Norsk Eiendomsinformasjon.

Rettigheter knyttet til en eiendom kan være gyldige i generasjoner, selv om eiendommen er oppdelt. Det gjelder ikke minst veirett, men også rett til båtplass, fiske eller jakt.