- De tradisjonelle håndverksbedriftene i ferd med å råtne på rot

Styreleder Åsmund Østvold i byggmesterfirmaet Beto-Bygg AS mener de tradisjonelle håndverksbedriftene som satser på kvalitet, egenrekruttering, kompetanse og redelighet er i ferd med å råtne på rot.

Østvold tok på BNLs representantskapsmøte et oppgjør rundt de offentlige innkjøpsregimene. Han mener offentlige byggherrer må innlemme en egen lærlingeklausul i sine anbudsforespørsler

Han sier at Beto-Bygg har vært i konkurranse med både Statsbygg og andre offentlige byggherrer, men at de som baserer driften på billig innleid arbeidskraft vinner frem.

- Ved to anledninger det seneste året har vi vært med i anbudskonkurranser på rammeavtaler for offentlige byggherrer, henholdsvis Statsbygg og Forsvarsbygg. I begge tilfeller har vi tapt mot firmaer med svært lave priser. Felles for disse er at de har en omsetning på ca 100 millioner kroner og rundt 30 ansatte og ingen lærlinger, samt driftsresulateter vi bare kan drømme om. Det vil si at de baserer driften på billig innleid arbeidskraft, utdyper Østvold. Han mener at dette viser at de som legger premissene for offentlige anskaffelser ønsker bedrifter uten egne ansatte håndverkere og lærlinger.

Han mener at kompetanse og kvalitet i svært liten grad er etterspurt.

- De som legger premissene for offentlige konkurranser ønsker ikke bedrifter som satser på egne ansatte/læringer og kvalitet. De aktørene som satser på kvalitet og redelighet er i ferd med å råtne på rot, uttaler Østvold og viser til at store deler av byggenæringen de senere årene har endret struktur.

Han har selv gjennom hele karrieren satset på å bygge opp firmaet med egne ansatte og har hele veien tatt inn lærlinger og utviklet dem som en bærebjelke i bedriften.

- Markedet er nå preget av høy aktivitet og mye anbudsregning, men paradokset er at prisene går ned. Kontraketne blir vunnet av firmaer som kan bygge til svært lave priser basert på billig innleid arbeidskraft, sier han.

Det har vært mye fokus på rekruttering de senere årene.

-Men før dette må lærlingene gjøres langt mer etterspurte. Nå står 35 av 50 tømrerlærlinger i Oslo uten lærekontrakt. Dette taper Norge på. Regnestykket viser at Norge hadde tjent over 800 millioner kroner på om alle lærlingene hadde kommet ut i arbeidslivet, påpeker han. Slik han ser det er lærlingene dømt til å tape kampen mot utenlandsk arbeidskraft.

- Jeg følger ganske nøye med på alt som skriver om byggebransjen og registrerer at ledigheten stiger og at importen av billig utenlandsk arbeidskraft fortsetter. Myndighetene tier, kanskje fordi de håper det er bra for å holde byggekostnadene nede. BNL og NHO tier, kanskje fordi de tror at dette er en utvikling medlemmene ønsker, legger han til.

Østvold spør seg selv nå om det er noe poeng med å satse mot strømmen, og jobbe for å bygge opp en virksomhet med lærlinger, når alle andre tjener gode penger på å arbeide annerledes.

- Hvorfor skal jeg svømme mot strømmen? Hvorfor skal ikke jeg også høste der andre sår, og hvorfor skal jeg bekymre meg for nye generasjoner? spør han.

Også LO-sekretær Are Tomasgard er urolig og mener noe bør gjøres.

- Vi er bekymret over utviklingen og det er et skremmende bilde som tegnes. Dette er helt klart noe vi må se på sammen, sier Tomasgard.  

I debatten i etterkant av innleggene på representantskapsmøtet deltok Jørgen Evensen og Dag Halvorsen i tillegg til Østvold. De var på flere områder enige i deler av Østvolds innlegg, men mener bildet er noe mer nyansert.

- Det er flere store entreprenører som også er flinke på å ta inn læringer og tenker langsiktig. Bildet er nok også et annet på andre offentlige innkjøp enn innen det tradisjonelle ROT-markedet, påpeker Evensen.

BNL-sjef Jon Sandnes peker på at om BNL skal overleve, må man ta på alvor at medlemmer opplever at enkelte deler av markedet kan være i ferd med å forsvinne.

- Dette er er oppgave vi i BNL må jobbe med, slår han fast.