- Lønte seg ikke å oppgradere til passivhus

Det har fire ingeniørstudenter ved UiA Grimstad funnet ut på oppdrag fra Arendal kommune og Husbanken. Resultatet er bedre komfort, lavere energibruk og høyere verdi på boligen, skriver Husbanken på sine hjemmesider.

70-tallsboligen i Arendal som i dag lekker som en sil kan oppgraderes til energikarakter orange A, og investeringene på én million kroner betaler seg i løpet av ti år.

Men det lønner seg ikke å gå hele veien til passiv standard. Det kom fram på det tredje frokostmøte om Moltemyrprosjektet 23. mai hvor studentene presenterte tiltak, energigevinst og lønnsomhet.

Arendal Eiendom KF sitt oppdrag til UiA-studentene var å beregne tiltak som reduserer varmetaptetter og isolerer bygningskroppenutnytter fornybare energikilder

Oppgaven bestod også i å finne ut om tiltakene lønner seg i et energiøkonomisk perspektiv. Boligen skal også bygges om til to boenheter, noe som medfører en rekke tilleggskrav.

Nå er konklusjonen klar: Det lønner seg å koste på én million kroner og oppnå energikarakter A, så sant tiltakene tilfredsstiller kravene i Enovas nye tilskuddsordning. I så fall betaler tiltakene seg i løpet av ti år. Man oppnår en energigevinst på 35.500 kWh per år og en verdiøkning på cirka 800.000 kr. Tiltakene er relevante for mange med tilsvarende hus rundt om i landet.

Tiltaksoversikt

Følgende energitiltak er basert på priser fra Nordan-dører og -vinduer, samt kvadratmeterpriser fra byggmesterfirma HeMaTo Eiendom AS.

Energibesparelsene på totalt 35.500 kWh/år oppnås både ved økt isolasjon og grundig tetting av hele bygget. Totalkostnaden på 1 million kroner inkluderer energianlegg, ventilasjonsanlegg, nytt tak, ny balkong, ny kledning, kort sagt ny og bedre bolig. En boliglånsrente på 4 prosent, energipris på 0,83 kr/kWh samt en årlig prisstigning på 1,5 prosent er lagt til grunn for kostnadene.

For flere detaljer om rehabiliteringsløsninger, se artikkel fra frokostmøte 2 i lenkesamlingen til høyre.

«Gratis» energi og balansert ventilasjon

Valg av energikilde og ventilasjonsanlegg har også vært gjenstand for en kost/nytte analyse. Studentene har vurdert gråvannsgjenvinner, solceller, luft-vann og luft-luft varmepumper og solfangere. De har landet på at solfangere gir størst effekt i forhold til kostnad og levetid. Det er simulert 9 kvadratmeter solfangere på taket som vil gi en årlig effekt på 4.000 kWh for hele bygget. Hver boenhet får hver sin varmtvannstank som solfangerne kobles til og forvarmer tappevannet.

Det vil også bli installert et ventilasjonsanlegg i hver boenhet, blant annet for hindre at for eksempel røyklukt transporteres fra den ene enheten til den andre. Både energianlegget og ventilasjonsanlegget plasseres i et eget teknisk rom med korte rørføringer for å minimere varmetap. To boenheter krever også ny planløsning for å tilfredsstille kravene til Husbankens grunnlån.

Ikke lønnsomt med passiv standard

Dersom tiltaksoversikten ovenfor innfrir kravene i Enovas nye tilskuddsprogram nivå II (inntil 110.000 kr), er krysningspunktet mellom investering og gevinst allerede passert. Det betyr at en ytterligere forbedring mot passiv standard vil redusere energiforbruket enda mer, men investeringene vil ikke kunne forsvares i et 25-års perspektiv.

Merkostnaden for å gå fra de anbefalte energitiltakene ovenfor til passiv standard er simulert til cirka 90.000 kr. Tiltakene består av

ytterligere 300 mm isolasjon i yttertakytterligere 100 mm isolasjon i ytterveggervinduer og dører med en u-verdi på 0,76

Denne tilleggsinvesteringen er altså ikke lønnsom så lenge de ikke er nødvendige for å oppnå Enova-tilskudd. De reviderte tilskuddsordningene er mer fleksible uavhengig av lavenergi- eller passiv standard og har et større nedslagsfelt. Det er tiltakene som Enovas energirådgivere beregner, som skal utføres for å utløse tilskuddsmidlene.

Fasiten finnes ikke

Prosjektets arkitekt og studentmentor Bengt G. Michalsen var veldig fornøyd med konklusjonene.

-Studentgruppa har gjort en omfattende og fabelaktig innsats som vil være til nytte for mange som skal rehabilitere eldre boliger. Men det finnes ingen fasitsvar. Det er for mange usikkerhetsmomenter i priser på materialer, strøm, det utførende leddet, støtteordninger og til slutt beboernes individuelle behov. Men studentene har svart godt på oppdragsgiverens bestilling, sånn sett har vi en fasit, sa Michalsen etter presentasjonen.

Høsten 2013 starter byggteknikk elever ved Sam Eyde vgs (tidl Blakstad vgs) med selve rehabiliteringen av boligen. Utviklingen i prosjektet vil bli formidlet på prosjektets samleside på husbanken.no.