To prosjekt er slått sammen til ett på E39 mellom Astad og Høgset i Gjemnes på Nordmøre. Dermed ble det gode økonomiske synergier på den 9,9 kilometer vakre strekningen som er lagt utenom bebyggelsen.

Mange som bor på den gamle veistrekningen føler nå at de har fått bygda si tilbake igjen, og ser fram til å kunne gå til naboen uten å være redd for all trafikken.

Tunnel gjennom Gjemnesaksla ble tatt ut av Krifast-prosjektet som stod ferdig i 1992. Men så ble det vedtatt å forlenge bompengeinnkrevingen for å bygge tunnelen, samt utbygging på riksvei 70 i Tingvoll.

1. desember i fjor var bompenge-
perioden på Krifast over. Samtidig med ny tunnel gjennom Gjemnes-aksla, ble det vedtatt å forlenge strekningen langs Gjemnesstranda fram til Astad like utenfor kommunesenteret på Batnfjordsøra.

– Vi har hatt mange oppdelte anbud på dette prosjektet, men dette kommer fordi oppstart for reguleringsplan skjedde så sent som i 2009. Vi måtte ta oppdrag etter hvert som planene ble ferdig, sier prosjektleder Per Bjørn Gjelsten, i Statens vegvesen.

Han kan skue utover en veistrekning uten avkjørsler, som gjør at det her kan kjøres i 90 km/t. på 7,4 av den 9,9 kilometer lange strekningen. Veistrekningen kortes ned med 1,4 kilometer.

Flott utsikt
430 millioner kroner er prognosen for kostnadene på de to prosjektene, som korter ned kjøretiden mellom Molde og Kristiansund med over tre minutter. Med planer om nytt felles sykehus i området, vil dette ha en positiv effekt.

Ennå gjenstår det litt arbeid langs veiene, og støyskjerming. Her ble det lyst ut anbud for skjerming og bygningsmessige utbedringer på boliger nær veien, men ingen anbud kom inn. Nå må de ut med ny utlysning.

– Dette har blitt en flott vei med god utsikt over Batnfjorden, innrømmer prosjektlederen som også har ansvaret for bygging av tunnel gjennom Opdølstranda i Sunndal.

Strekningen Høgset-Knutset som er finansiert med bompenger på Krifast, kunne vært tatt i bruk allerede i fjor. Men da det ble bestemt å fortsette veien utenom bebyggelsen i stedet for å knytte den ned mot den gamle veien midt på stranda, måtte åpningen vente til 3. juni.

Mye vann
Utfordringer har det vært å bygge denne veistrekningen. For å få den utenom bebyggelsen høyere opp i terrenget, har det ført til at den ligger like under en lang skogkledd bratt fjellskråning.

– Her er det mye vann som renner nedover, og det har vært jobbet mye for å lede vannet riktig vei under nyveien. I vinter mens veiarbeidet pågikk, så vi en del skader som oppstod med snøsmelting som førte til utbedringer på en million kroner, sier Per Bjørn Gjelsten.

Noen endringer i kraftlinjen som går i området har vært nødvendig. Tre hus er revet, og det måtte bygges mange skogsveier med underganger for at bønder på nedsiden skulle få tilgang til sine skogseiendommer. Dette har fordyret prosjektet noe.

Kvikkleireproblem
Allerede under bygging av tunnelen gjennom Gjemnesaksla, ble det problemer som fordyret anlegget. Her ble det funnet mye mer leire enn først antatt.

– Vi var klar over at det var litt kvikkleire, men ikke at det var i det omfanget som etter hvert dukket opp, sier Per Bjørn Gjelsten.

Store sementpæler måtte settes opp i området, og denne overraskelsen kostet alene 30 millioner kroner. Nå er det bygd bru over området med undergang for kryssende trafikk.

– Siden denne tunnelen var i samme prosjekt som utbyggingen av Øydegard - Bronnes på riksvei 70, brukte vi sparte midler derfra til ekstrakostnaden.

Gjelsten mener at de mange oppdelte anbudene som ble på strekningen, ikke har fordyret prosjektet. For enkelte anbud fikk de bedre pris fordi det ikke ble så store prosjekt at også de litt mindre entreprenørene kunne legge inn anbud. Eneste unntaket var byggingen av tunnelen gjennom Gjemnesaksla som ble slått sammen med Eikrem-tunnelen på strekningen Bronnes- Øydegard.

Her er det bare de store entreprenørene som likevel har mulighet til å ta på seg jobben, og det var Betonmast Anlegg/Mika ANS (nå Implenia) som fikk den jobben. Dette er den største enkeltkontrakten.

Johs. Syltern AS fikk tre av oppdragene på strekningen, og har eta-blert seg med mange jobber i regionen.

Fornøyd entreprenør
– Dette har vært tradisjonell veibygging i jomfruelig land, sier anleggsleder hos Johs. Syltern AS Jo Syrstad.

De har bygd Astadkrysset, strekningen Astad – Blakstad og Knutsetneset – Jutulen og har hatt 12-13 ansatte i drift i snitt. I tillegg har det vært noen personer fra underentreprenører.

– At det er oppdelt i mange kontrakter, har gått greit for oss med godt samarbeid, selv om det sikkert hadde vært en fordel med større kontrakter, sier Jo Syrstad.

Hjorteproblemer
Prosjektleder Per Bjørn Gjelsten er spent på hvordan det blir med hjorten i området. Ved tunnelåpningene er det gjort visse sikringstiltak for å hindre at dyr kommer ut på veien.

– Nå er det ganske åpne strekninger langs veien, som gjør det lettere å se dyr som kommer ned mot trafikken. Men dette er noe som må følges med på framover, mener Gjelsten.

Den gamle veien blir nå omklassifisert til fylkesvei, og får striper som gir nærmere en meters bredde til bruk for myke trafikanter. Veibanen blir på fem meters bredde.

Nå jobbes det med videre planer om å bygge vei fra dagens nybygde streking fra Astad utenom Batnfjordsøra og mot Fursetfjellet. Men det kan ta noen år før dette blir til virkelighet.

Tekst og foto: Anders Tøsse