Ringve museum

Ringve museum

Sted: Trondheim

Areal: Tilbygg og
ombygging samlet 2.000 kvm

Byggherre:
Stiftelsen Ringve museum

Arkitekt/prosjektplanlegging:
Link arkitektur

Interiørarkitekt: HUS arkitekter

Prosjektledelse: Bygg-TEK

Totalkostnad:
35 millioner kroner (stipulert)

Rådgiving: Rambøll

Leverandører/underentreprenører: Tømrerarbeider: Etto Bygg - Grunn-
arbeider: Terra entreprenør - Rive-
arbeider: Norsk Gjenvinning Entrep-
renør - Takarbeider: Mestertak - Glassfasader: Glassbygg - Ventilasjon: Teknisk Ventilasjon - Elektro: El-team - Rørlegger: Værnes VVS - Blikken-
slager: Mester Blikk - Stålarbeider: Rustfri eksperten - Murarbeider: Murtec - Storkjøkken: Myhrvold Storkjøkken - Parkett: Nidaros Gulv og Prosjektering - Sprinkler: Sprinkler Partner

– Tilbygget til Ringve museum gir helt nye muligheter og skaper et
mer fleksibelt museum som lettere kan nå ut til en bredere del av Trondheims befolkning, sier direktør Peter Andreas Kjeldsberg.

Ringve er et spesialmuseum for musikk- og musikkinstrumenter, startet i 1952. Siden starten har omkring 2.000 instrumenter fra alle verdenshjørner funnet veien til Ringve, og museet har markert seg som en levende formidler av musikkhistorien.

Ringve er en av de gamle lystgårdene på Lade i Trondheim med bygninger fra 1700-,1800- og 1900-tallet. Ringve gård var også Peter Wessel Torden-
skiolds (1690-1720) barndomshjem noe som gjenspeiles i en samling knyttet til ham og hans samtid. En vakker botanisk hage på 130 dekar omkranser bygningene og gjør Ringve til en grønn oase.

Musikkmuseet, lystgården og den botaniske hagen utgjør sammen med en rikholdig museumsbutikk og servering i Tordenskiold kro det totale daglige tilbudet for besøkende på Ringve.

Etterlengtet
Peter Andreas Kjeldsberg sier til Byggeindustrien at for Ringve har tilbygget stor betydning på flere måter.

– Blant annet gir det oss større muligheter til å supplere de faste basisutstillingene våre med skiftende utstillinger, sier han, og viser til at man starter dette med en ut­stilling som viser utviklingen av janitsjarmusikken frem til våre dager.

– Vi ser at alle moderne museer i dag møter en kraftig konkurranse om oppmerksomhet, og da må vi hele tiden ha nye tilbud til publikum og være i stand til å bruke tidens formidlingsverktøy. Dette har også vi innsett, og selv om vi har gode basisutstillinger er det nødvendig å kunne tilby mer. Og med tilbygget har vi nå gode muligheter for det, sier han.

Også bivirkninger
Kjeldsberg peker også på en annen nytteverdi av utbyggingen.

– Vi sitter med en gammel bygningsmasse, noe som gir store utfordringer. Blant annet den ikke beregnet på mye publikum. Men gjennom den utbyggingen som har skjedd har vi kunnet bruker de ressursene som allerede var på plass til å gjøre noe også med de eldre bygningene, sier han.

Og nevner at blant det viktigste har vært å legge til rette for en god logistikkløsning, slik at publikum enkelt kommer frem til de ulike arenaene i museet. Samtidig har man også fått fjernvarme for hele anlegget, man har lagt til rette for bygging av lynavleder på hovedbygningen, sørger for at hele anlegget har universell utforming.

– Og så har vi også fått vanntåkeanlegg i alle bygningene, det er betryggende når vi vet hvilke verdier som er samlet her, påpeker han.

God løsning
Museumsdirektøren er godt fornøyd med at prosessen – som for øvrig kom til å bli ganske langvarig – endte opp med en løsning der man fikk et tilbygg i stedet for å bygge frittstående.

Utfordrende tilbygg
Link arkitektur AS, som planla det nye tilbygget til Ringve museum i Trondheim, hadde en alvorlig utfordring: Tilbygget skulle helst ikke være synlig. I alle fall ikke fra tunet med de historiske bygningene.

Bygningene på det lukkede tunet på Ringve er fra perioden 1740 – 1952.

Krevende
Arkitekt Gunnar Næss, som har er leder hos Link i Trondheim, sier det har vært et krevende oppdrag, med mange forhold man måtte ta hensyn til. Ikke minst at Ringve museum, og den tilhørende botaniske hagen er både en kulturell, historisk og også miljømessig perle for Trondheim.

– Ikke minst var det en krevende oppgave fordi det er snakk om et bevaringsverdig anlegg, der vi skulle plassere et tilbygg som passet inn i det gamle, eksisterende. Etter flere runder med analyse av behovet endte vi opp med å foreslå et tilbygg som en Black Box, primært for å gi plass for skiftende utskillinger. Samtidig var vi opptatt av å skape et bygg som skulle speile vår egen tid, men likevel forholde seg til det historiske anlegger, forteller Næss.

Samspill
– Vi har hatt med i tankene at tilbygget skal fungere som et instrument i helheten, og når man ser på utformingen har vi valgt å la dette bli en slags resonanskasse. I stedet for at det skal være en firkantet kasse, buer det forsiktig utover både på sidene og i taket, nesten som resonanskassen på en fiolin eller et annet instrument.

Et annet musikkuttrykk er anslag, og det har også vært med i arbeidet på sett og vis.

– Målet var at synsinntrykket inne på tunet ikke skulle påvirkes, men vi har valgt å lage et inngangsparti til museet i en noe mer moderne utforming, slik at man allerede da får et inntrykk av gammelt og nytt i forening. For øvrig har logistikken vært viktig, i alle gamle bygg som skal ta imot publikum er dette en utfordring, sier arkitekten.

Godt gjennomtenkt
«Sammenføyningen» mellom det gamle anlegget og tilbygget er også godt gjennomtenkt. Den består av en korridor med glasstak over, som også bidrar til enkel adkomst til de ulike delene. Næss forteller for øvrig at hele anlegget har fått en universell utforming.

– Og der har ikke vært enkelt å gjennomføre når man tenker på hvilken bygningsmasse det er snakk om, sier han. I prosjektet har man også samarbeidet med Enova, og fått støtte slik at tilbygget fungerer som passivhus.

Mange funksjoner
Selv om den primære funksjonen for tilbygget er å gi plass for ulike spesialutstillinger, vil det sammen med det eksisterende anlegget gi museet mange muligheter.

Men det mange kanskje vil legge merke til, og sette pris på, er «enden» av den musikkinspirerte Black Box-en: Med panoramautsikt over den store botaniske hagen, landskapet omkring og også deler av Trondheimsfjorden kan man slå seg ned i spesialrommet som har fått navnet «Musikkhagen».

 

Byggeteknisk
Om selve prosjektet forteller Gunnar Næss det er gjennomført som en totalrådgivingskontrakt, med Link som totalrådgiver.

– Det betyr at vi har hatt en kontrakt som omfatter alle fag, arkitektur, byggeteknikk og tekniske fag. Dessuten har vi hentet inn rådgivertjenester fra Rambøll, først og fremst på byggeteknikk, VVS, el-teknikk, brannsikring og lyd. Opprinnelig var det tenkt gjennomført som en totalentreprise, men byggherren valgte etter hvert å benytte en delentreprisemodell.

Som byggemetode valgte man plasstøpt betong for underetasjen. I Black Box-en er det oppforet datagulv for å gi plass til nødvendige tekniske installasjoner til skiftende utstillinger. I ytterveggene er det et stål bæresystem og bindingsverk, og når det kommer til selve eksteriøret vil nok mange synes at valget av messingplater er godt. De gir et flott inntrykk, og Næss forteller også at man har funnet plater som ikke skal oksidere, slik at inntrykket vil holde seg.

Tekst og foto: John Inge Vikan


Flere prosjekter