Gigantisk vedlikeholdssvikt for skolebygg

En undersøkelse foretatt av Prognosesenteret bekrefter at det trengs om lag 10 milliarder kroner hvert år for å hindre at norske skoler forfaller ytterligere.

Direktør Gine Wang i Byggenæringens Landsforening (BNL) sier at den rentefrie låneordningen for skolebygg må forlenges i tid og de økonomiske rammene utvides. Det var BNL som anmodet Prognosesenteret om å foreta undersøkelsen. Resultatet var dypt nedslående. Det ble i 2004 bare benyttet 3,5 milliarder kroner i rentefrie lån mens behovet var 10 milliarder. Undersøkelsen viste bare noe vi visste fra før. Det er et gigantetterslep når det gjelder vedlikehold av offentlige bygninger, og skolesektoren er hardest rammet, sier Wang til NTB. Slutt på midler Wang sier det var Stoltenberg-regjeringen som i sin tid foreslo ordningen med rentefrie lån til vedlikehold av skoler. Det ble da vedtatt i Stortinget å sette av 15 milliarder kroner over åtte år. Vi har beregnet at ordningen dermed utløper i neste stortingsperiode. Det må ikke skje. Tvert om er det viktig at den utvides og styrkes, sier Wang. Hun viser til undersøkelsen som slår fast at det er stor avstand mellom bevilgninger og faktiske behov. BNL etterlyser en offensiv satsing og håper at de andre partiene vil følge opp forslaget fra Jens Stoltenberg om å benytte 10 milliarder kroner til vedlikehold. Landsforeningen viser til at ordningen har fungert utmerket fordi den bare belaster statsbudsjettet med renteutgifter mens kommuneøkonomien ikke berøres direkte. Ikke bare penger BNL peker samtidig på at vedlikehold av skolebygg og andre offentlige bygninger ikke bare handler om penger. Kommunene må styrke sin kompetanse på eiendomsforvaltning. Direktør Wang oppfordrer kommunene til nytenkning på dette området. Statssekretær Roger Iversen i Kommunaldepartementet sier til NRK at regjeringen oppfatter det som kommunenes oppgave å stå for løpende vedlikehold. Han mener omfanget de rentefrie lånene har hatt sammen med økningen i kommunenes frie inntekter skulle dekke behovene for vedlikehold. Men Prognosesenterets undersøkelse viser at etterslepet bare i fjor var på over 6 milliarder kroner. Dårlig samfunnsøkonomi fordi etterslepskostnadene bare øker når skadene øker. Og regningen blir større jo lenger vi utsetter dette, sier direktør Gine Wang.