Miljøtiltak kun for de rikeste

Regjeringens tiltak for energisparing i bolig bommer totalt. De subsidierer oppussing for de rikeste, mens vanlige familier ikke får tilgang på støtteordninger.

Jon Sandnes

Adm. direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL)

Andre gjestekommentatorer

Kjell Senneset, Prognosesenteret

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, BNL

Kyrre Olaf Johansen

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Petter Eiken

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening

Tore Frellumstad, Abelia

Per Jæger, Boligprodusentenes Forening

TNS Gallup sitt Klimabarometer for 2013 ble lagt frem i dag. En av konklusjonene er at få tror folk er villige til å endre adferd for klimaets skyld. Unntaket er villigheten til etterisolering, vindus- og dørskift i egen bolig. Mange kan tenke seg åenergieffektivisere boligen sin, men det er lommeboken som avgjør hva de kan gjøre

Hvert år sløser vi bort ekstreme mengder strøm til å varme opp gamle og dårlig isolerte boliger. Dersom vi skal nå ambisiøse klimamål, er vi nødt til å utnytte det potensialet som i dag ligger i de tusen hjem. Bedre isolering av vegg og tak, bedre vinduer og dører, bedre ventilasjon og mer effektiv oppvarming. Det finnes en rekke enkle tiltak som vi vet fungerer. Men det koster penger. Den største hindringen er at dagens strømpriser gjør at det tar for mange år før investeringen betaler seg for den enkelte husholdning. Derfor må staten gå inn med støttetiltak, informasjon og rådgivning for å utløse det private miljøpotensialet. Det viktigste vi kan gjøre for å avverge klimakrisen er å bruke mindre strøm.

Ifølge Klimabarometeret har 37 prosent av de spurte planer om å pusse opp i løpet av de neste fem årene. Dette utgjør et enormt potensial for å bygge om norske boliger til å bruke mindre energi på kort tid. Regjeringen har mulighet til å kanalisere disse enorme investeringene inn mot miljøvennlige tiltak, dersom de er villige til å spille på lag med vanlige familier.

De som i Klimabarometeret svarte at de ikke har planer om energieffektivisering ble spurt om hva som skal til. Flest svarte offentlig støtte.

Dagens støtteordninger administrert av Enova går til dem som ønsker å totalrehabilitere. Undersøkelsen viste imidlertid at folk flest foretrekker å ta litt av gangen ettersom de får råd (38 prosent) eller gjøre arbeidet samtidig med annen nødvendig oppgradering (38 prosent). Kravene fra Enova gjør at støtten er utenfor rekkevidden til vanlige familier.

Undersøkelsen viser, ikke overraskende, at de med lavest husstandsinntekt foretrekker å gjøre litt av gangen. Enovas ordning bommer av den grunn på over 90 prosent av husholdningene. Ved å forbeholde støtteordningene til de som har penger til «ekstrem oppussing», så har regjeringen i praksis laget en støtteordning for de rikeste. En støtteordning vanlige familier må se langt etter.

Vi mener vi trenger en helt ny støtteordning som er rettet mot behovene til folk flest med mer begrensede økonomiske ressurser. Regjeringen må få på plass en kraftig og grønn støtteordning for energisparing i boliger i statsbudsjettet for 2014, en ordning som må være tilgjengelig for alle.