Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er på vel 83,3 milliarder kroner i 2002, utenom lånetransaksjoner. Det er ventet en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3,5 milliarder kroner. Økte lånemuligheter i Husbanken, økt boligtilskudd, flere eldreboliger og sykehjemsplasser er prioritert i dette budsjettforslaget. Dessuten øker bevilgningene til innvandrere og asylsøkere. Regjeringen vil bedre tilgangen på boliger. Særlig i pressområdene er det fortsatt for store forskjeller mellom det store flertallet som allerede bor godt, og mindretallet som er boligsøkende eller som bor utilfredsstillende og dyrt. Regjeringen vil derfor øke Husbankens låneramme med 2 milliarder kroner, noe som blant annet gjør det mulig å utvide rammene for etableringslån. Videre økes boligtilskuddet, slik at det kan bygges flere utleieboliger. Bostøtteordningen forbedres for de mest vanskeligstilte i de fire største byene. Regjeringen følger opp eldreplanen ved å øke tilskuddene til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser med nær 500 millioner kroner i 2002. Videre utvides eldreplanen ved at det vil bli gitt tilsagn om bygging av ytterligere 4 000 nye boenheter i 2002. Når handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette for bygging av 33 400 omsorgsboliger og sykehjemsplasser siden 1997. Utviklingen i distriktene Fylkeskommunenes mulighet til å legge til rette for næringsutvikling i distriktene styrkes ved å øke bevilgningen med 42 millioner kroner i 2002. Bevilgningen skal blant annet gå til utbygging av lokal IKT-infrastruktur (bredbånd). Det er videre satt av 22 millioner kroner til en særskilt innsats overfor småsamfunn med stor nedgang i folketallet og lang avstand til regionale sentra. Som en del av etablererstipendet foreslår Regjeringen å øremerke 12 millioner kroner til ordningen med nettverkskreditt og 22 millioner kroner til ordningen med etablerere som er lokalisert i veksthus for nystartede bedrifter. Bevilgningene til SIVAs arbeid med næringshager og etablerere i nystartede bedrifter styrkes med 5 millioner kroner. Innvandrere og asylsøkere Det forventes en økning i antall asylsøkere både i 2001 og 2002. Bevilgningene til innvandringsformål forventes derfor å øke med vel 800 millioner kroner, til knapt 4,5 milliarder kroner. Rask og god bosetting av flyktninger og å få ned restanser i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda er prioriterte oppgaver. Videre vil innsatsen for enslige mindreårige i mottak bli styrket. Fire- og femåringer i mottak skal få tilbud om halvdagsplass i barnehage. Samiske formål Bevilgningene til samiske formål økes med 22,8 millioner kroner til 133,1 millioner kroner. Dette inkluderer 7,4 millioner kroner i avkastning av Samefolkets fond og 2,5 millioner kroner til satsing på samisk språk og informasjon. Det foreslås også at Sametinget skal forvalte 10,2 millioner kroner som tidligere har blitt gitt i skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter på grunn av tospråklighet. I tillegg overføres forvaltningen av 29,1 millioner kroner til kulturtiltak, blant annet samiske museer og Beaivvás Sávi Teáhter, fra Kulturdepartementet til Sametinget. Nærmere om kommunenes inntekter Budsjettforslaget for kommunesektoren i 2002 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3,5 milliarder kroner, eller knapt 2 prosent. Dette tallet er regnet fra det inntektsnivået for 2001 som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen i vår. Siden skatteinntektene til kommunesektoren inneværende år nå ligger an til å bli vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn i vår, blir veksten på om lag 1¾ milliarder kroner når den regnes i forhold til anslag på regnskap for 2001. Forslaget innebærer videre en vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) til kommunesektoren på 1 775 millioner kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2001 i Kommuneproposisjonen. I forhold til anslag på regnskap legges det opp til om lag uendret realnivå på de frie inntektene. Sykehusreformen innebærer at ansvaret for spesialisthelsetjenesten i sin helhet overtas av staten fra 2002. Driftsmidlene i spesialisthelsetjenesten er holdt utenom ved beregning av inntektsveksten fra 2001 til 2002. Pensjonskostnader Kommunenes Sentralforbund har i brev til Kommunal- og regionaldepartementet tatt opp konsekvensene for kommunesektorens pensjonsutgifter som følge av nedgangen i aksjemarkedet. Svak finansavkastning i Kommunal Landspensjonskasse og andre livsselskaper vil gi merutgifter for kommunene. Kommunenes sentralforbund har anslått disse til 3 milliarder kroner i 2001 og 3,5 milliarder kroner i 2002. Regjeringen tar sikte på å ha en bred gjennomgang av kommunesektorens pensjonskostnader i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Hovedtall i Kommunaldepartementets budsjettforslag. Millioner kroner Saldert budsjett 2001 Forslag 2002 Endring i prosent Innvandring, distriktspolitikk og overføringer til kommunesektoren gjennom inntektssystemet mv. Administrasjon m.m. (inkl. valgutgifter) 316,6 218,2 -31,1 Innvandring 3 657,4 4 481,4 22,5 Nasjonale minoriteter 2,6 2,7 3,8 Samiske formål 110,3 133,1 20,6 Regional- og distriktspolitikk 1 940,0 1 763,5 -9,1 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner 52 398,0 70 893,6 35,3* Sum før lånetransaksjoner 58 424,9 77 492,5 32,6 Lånetransaksjoner 445,0 225,0 -49,4 Sum Innvandring, arbeidsmiljø og distriksutbygging 58 869,9 77 717,5 32,0 Bolig, bomiljø og bygningssaker Bolig og bomiljø 5 117,7 5 795,4 13,2 Forvaltning av bygningstiltak 27,6 31,3 13,4 Sum før lånetransaksjoner 5 145,3 5 826,7 13,2 Lånetransaksjoner 12 574,0 12 167,0 -3,2 Sum Bolig, bomiljø og bygningssaker 17 719,3 17 993,7 1,5 Sum KRD 76 589,2 95 711,1 25,0 * Økningen skyldes i vesentlig grad en engangsbevilgning til fylkeskommunene i 2002 på om lag 18,7 milliarder kroner knyttet til sykehusreformen (sletting av fylkeskommunal gjeld mv.)
