Rotter gjør store skader i norske hus. Utbedringer av skadedyrenes ødeleggelser kostet mellom 40 og 50 millioner kroner i 2012, ifølge beregninger fra If Skadeforsikring. Den største enkeltskaden selskapet fikk innmeldt kostet 1,2 millioner kroner å utbedre.

– Har du rotter i hus, kan kostnadene med å fjerne dem i verste fall komme opp i flere hundre tusen kroner hvis konstruksjonen, bad eller kjøkken er berørt, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.

Hun oppfordrer huseiere til å gå over huset på jakt etter svake punkter, som åpninger mellom veggpanel og grunnmur. Hull større en 12 millimeter bør tettes, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Bruk gjerne speil for å få godt innsyn inn under veggpanelet, eller be snekkeren gjøre det. La ikke kjellervinduene stå åpne og sørg for at ventilene i grunnmuren har gitter, sier Vennesland.

Tette rørstumper
Rottene finner maten sin nede i kloakken, men trekkes mot tørre steder for å lage reir og få unger.

– De kommer seg opp og ut gjennom sprekker og hull i kloakksystemet, særlig eldre avløpssystemer byr på muligheter. De klarer også fint å komme seg gjennom to meter jord, blant annet fordi påbegynte gravehull fortsettes på av neste generasjon, sier biolog og skadedyrtekniker Jens Galby i Anticimex.

Den vanligste innfartsveien til hus er gjennom kloakkrørene. Ved ominnredning av rom kan avkappete avløpsrør bli stående igjen som svake punkt fordi de tettes for dårlig, for eksempel etter at en vask er blitt flyttet.

– Rørleggere nøyer seg ofte med å teipe på en plastbit, mest for å stenge ute kloakklukt. Og så bygges den gamle rørstumpen inn og er ute av syne. Mange rørleggere er ikke klar over rottefaren dette utgjør, sier Galby.

Det finnes egne tettekopper for avløpsrør som rottene ikke gnager seg gjennom.

Glipper i betongsålene mellom originalbygg og påbygg er en annen svakhet rottebekjemperne ser ofte. Glippen på noen centimeter er gjerne tettet med isopor, som rotter forserer enkelt.

– Det ligger i en rottes natur å gnage. Hvis den slutter med det, ville tennene vokse ut av munnen, akkurat som hos beveren, sier Galby.

Ofte uforsikret
Forsikringsselskapene har ulik praksis når det gjelder sanering av skadedyr. Noen husforsikringer dekker bare skadene dyrene gjør og ikke saneringen av dem. Noen forsikringsselskaper dekker både sanering og gjenoppbygging, mens andre ikke dekker noen ting.

– Flertallet av boligeiere med vanlig boligforsikring har ikke skadedyrsanering inkludert selv om mange tror det. Folk bør derfor sjekke dette, sier produktsjef Rune Smådal i If Skadeforsikring.

Stadig flere huseiere velger en utvidet forsikring av huset, såkalt superforsikring. Disse tar høyde for et våtere klima, og gir også dekning for skader som skyldes sopp, råte og skadedyr. Smådal anslår at superforsikringene står for 30-40 prosent av boligforsikringssalget til If.

Selskapet utbetalte over ti millioner kroner til saneringer av skadedyr i fjor.

I hodet
Ved sanering fjernes døde rotter og tilgangsmulighetene tettes. Isolasjon må ofte også byttes siden rottene har gravd ganger og gjort fra seg i dem. Må større deler av vegger og himlinger åpnes, øker kostnadene betydelig.

Gnagerne kan skade ytterligere ved å gnage på elektriske ledninger og vannrør.

Rotteplager måles ikke bare i kroner og øre, men har også andre følger.

– Det er i hodet at rotteproblemet forsvinner sist. Bestemte lyder gjør at man skvetter til lenge etter at rottene er borte. Dette kan sammenlignes med det som skjer med mange huseiere etter innbrudd når privatsfæren oppleves som invadert, sier Emma Elisabeth Vennesland i If.