Vil sette tunnelene på kartet

– Under Oslo ser det ut som en sveitserost noen steder. Vi vil ikke ha hull i tunnelene våre, så nå må vi få inn tunnelene våre på eiendomskartet til Oslo kommune. Dette er også viktig for Plan- og bygningsetaten i Oslo å få oversikt over.

Det uttaler Birgitte Akerhaugen og Corinne Chiodini i Statens vegvesens tidsskrift Vegen og vi. De to skal nå sørge for å få Oslos 25 tunnelkilometer på kartet. I dag er verken vei- t-bane eller jernbanetunneler merket utover hvor tunnelåpningene er.

Borer i faresonen

Rundt en fjelltunnel er det ei sikkerhetssone på i snitt rundt 15 meter som Statens vegvesen eier. I fjelltunneler er dette selve byggematerialet. I tillegg er det rømningsveger, pumpesump og tekniske bygg på sidene av tunnelen som heller ikke er merket på kart.

– Det er viktig å være klar over hva som er under bakken. Hvis noen borer seg inn ved en sikkerhetsbolt svekkes konstruksjonen. Tunnelutstyr kan falle ned eller kortslutte, og vann kan trenge inn. Det er jo ingen som borer seg gjennom en stuevegg der du vet det er kabler, påpeker Chiodini.

I Stockholm sto heller ikke tunneldata på kartet da noen skulle bygge over SödraLänken-tunnel. Entreprenøren boret seg rett ned i en buss, en sak som fikk store avisoppslag.
I mars boret noen seg inn i en jernbanetunnel i London. Ingen informerte Statens vegvesen da kloakkanlegget under Akershus festning skulle bygges om, og Vegvesenet oppdaget også ved en tilfeldighet at et kjøpesenter skulle utvide under bakken ved en tunnel.

– Du har krav om å varsle naboen når du bygger ut, men det er få som tenker på naboen under bakken. Det er jo heller ikke så rart når tunneler ikke synes på kart, sier kerhaugen. Hun legger til at offentlige utbyggere som regel er flinke til å varsle om laner.

Men Statens vegvesen har også tilfeldigvis kommet over planer som kunne fått store konsekvenser, og mange steder er det allerede kommet rør inn tunnelkonstruksjoner.

Skummelt smutthull

Siden mange bor over tunneler uten å vite det, kan det oppstå problemer når disse skal lage energibrønner i bakken. Her er det et hull i lovverket som gjør at du verken har søknads- eller registreringsplikt.

– Hvis du bor et sted der det bare er fem meter ned til tunnelen, kan du lett bore deg inn i den eller tunnelutstyr, og ødelegge stabiliteten. Et annet eksempel på en potensielt farlig situasjon er hvis noen skal bygge rekkehus med underjordisk garasje, sier Akerhaugen.

Planen er å skanne alle gamle tunneler innenfra med en bilbåren scanner for å få målt dem og beregnet eiendomsområdet rundt. Alle tunneler prosjekteres nå tredimensjonalt, så for nye tunneler er data på plass. En av utfordringene blir å finne ut hvordan høydedata på en buet tunnel under bakken skal inn på et todimensjonalt kart.

– Det viktigste er å vise at det er noe under bakken. Når folk ser dette på kartet er det viktig at de kontakter Statens vegvesen for å se hvordan behovet kan løses best mulig. Vi starter med de enkleste tunnelene som er lokk med veg over. Den aller vanskeligste
er Hammersborgtunnelen – som har regjeringskvartalet over seg og garasjer under seg, sier Chiodini.