Er vi i ferd med å tape kampen mot svart arbeid?

Det svarte markedet er i ferd med å få et meget ubehagelig tak på deler av den seriøse byggenæringen. Et allerede enormt problem er i ferd med å vokse seg større, og nye tiltak må nå innføres før det kommer helt ut av kontroll.

Mange vil nok si at ette markedet allerede er helt ute av kontroll. Det er estimert at den svarte økonomien i Norge vil utgjøre 420 milliarder kroner i 2013. Det tilsvarer vanvittige 14 prosent av hele den norske økonomien. Skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen mener byggenæringen kan være den mest usatte næringen.

Det er mange tapere i denne skyggeøkonomien. Uhorvelig mange milliarder kroner skifter hvert år hender uten at myndighetene er klar over det. Store skatteinntekter går åpenbart tapt, og den seriøse delen av byggenæringen blir de store taperne. Dette skaper arbeidsledighet, noe som igjen gir økte utgifter til staten. Folk som kjøper tjenester svart, risikerer også å sitte igjen med svarteper, med uferdige jobber som er dårlig utført. Vel fortjent vil nok enkelte si.

Regjeringen har vært skuffende passive i denne saken. Det svarte markedet ser bare ut til å vokse og lite konkret blir gjort, i hvert fall svært lite som monner.

Både organisasjonene i byggenæringen og andre har i lang tid arbeidet for å snu regjeringens syn rundt det såkalte ROT-fradraget. Det vil si at man får fradrag i skatt ved rehabilitering, oppussing eller tilbygg (ROT) på boligen sin. Da må man selvsagt også bruke lovlig registrert arbeidskraft.

Finansdepartementet mener denne løsningen ikke er egnet for Norge. Det er vi sterkt uenige i. Vi tror det vil koste mer å ikke satse på en løsning med ROT-fradrag. Man burde i det minste gjennomføre dette som et prøveprosjekt for noen år. Et slikt tiltak vil åpenbart koste skattebetalerne penger, men tenk på hvor mange private som vil benytte seg av denne ordningen som ellers ville gått for svarte løsninger. Det betyr nye friske skattekroner i statskassen som man uten tiltaket aldri ville sett snurten av.

Den seriøse delen av rehabiliteringsmarkedet i byggenæringen, som nå mange steder har meget store utfordringer, kunne igjen fått nye jobber i porteføljen. De kunne ansatte flere håndverkere, som kommer alle til gode.

Løsningen har lyktes meget godt i Sverige. Det er selvsagt forskjeller på våre to land, men vi er overbevist om at en slik løsning også vil lykkes i Norge.

Om regjeringen har andre bedre forslag, ønsker vi selvsagt dem velkomne. Så langt har vi ikke sett noe slike løsninger.

Vi må for all del stoppe utviklingen med at det norske rehabiliteringsmarkedet er i ferd med å males beksvart. Slik utviklingen er nå, er vi i ferd med å tape kampen.