Les Byggeindustrien digitalt
Nå begynner det å roe seg etter flommen, og snart er vel det meste glemt. I alle fall av politikerne.
Min første tanke da dette kom opp, var at nå må man ta for seg kartene fra det som skjedde i 2011 og så nå igjen, og ta en skikkelig analyse av hvor det er tenkbart at en kraftutbygging vil kunne brukes til å dempe flomfaren.
Jeg slutter meg ellers til de tanker som er kommet både fra Morten Wangen og fra Byggeindustriens sjefredaktør når det gjelder flomsikring.
Vern gikk foran utbygging
Etter flommen i 2009 traff jeg en kar fra Glommens og Laagens Brukseierforening på Dambyggerforeningens årsmøte. Han fortalte at flomskadene i flere av sideelvene i Gudbrandsdalen kunne vært redusert betydelig om GLB hadde fått konsesjon på utbygging av anlegg hvor de hadde søkt om utbygging. Det gjorde inntrykk.
Jeg sjekket GLB’s hjemmeside i dag og fikk bekreftet påstanden i et nyhetsoppslag fra juni 2011. Som de skriver: GLB konstaterer at samfunnet gjorde et valg mellom ulike verdier – flomdemping vs. uberørte vassdrag – ved å verne disse tre vassdrag med betydelig flomdempingspotensial…
Nå er vel kanskje tiden moden til å begynne å tenke anderledes. Bruk kraftutbygging og vassdragsregulering aktivt i forbindelse med mulig flomfare. I stedet for bare å bruke penger på flomvoller og lignende defensive tiltak bør vi legge penger i tillempinger av kraftverksprosjekter der dette kan gi fornuftig effekt.
Flomdempning må være et krav
Ikke minst må denne tankegangen komme inn når det gjelder de store kraftanleggene fra de gode gamle dager som nå er modne for opprusting/modernisering. Det bør rett og slett være et krav at flomdempingspotensialet alltid vurderes skikkelig der dette i det hele tatt kan være relevant. Og så får samfunnet ta ekstra kostnader ved de spesielle tiltakene som gjennomføres. Samlet sett vil vi nok uansett havne langt under vindkraftprisen.
Jeg har forresten i min karriere vært med på et kraftverksprosjekt, en overføringstunnel, som et kraftselskap måtte gjennomføre som et myndighetskrav for å redusere/fjerne flomfaren ved ei sideelv utenfor det egentlige reguleringsområdet. Det skjedde forresten etter hvert ting her som gjorde saken enda mer spesiell, for å si det mildt.
Jeg har på den annen side også, i nyere tid, vært med på en utbygging der politikerne kuttet ut en foreslått ekstra regulering/dambygging som ville kunne gi en betydelig flomdempingseffekt. Faktisk relevant i forhold til de siste ukers sørgelige hendinger.
Må tilpasses klimaendringer
Ellers må jeg nevne min kjepphest med at vi ved moderniseringen av de gamle store anleggene må tilpasse oss det som kalles klimaendringer, som i alle fall innebærer en klar tendens til større nedbørmengder. Vi bør derfor bygge om til betydelig større effekt i kraftverkene.
Tidligere, spesielt etter å ha vært med på en fantastisk utbygging av et pumpekraftverk i Kina, mente jeg vi også burde tenke på dette i Norge, men nå mener jeg at dette heller bør skje ved utbygging av kraftverkene for effektkjøring. Så kjører man alle maskinene når effektbehovet er størst og for så å reduser innsatsen eller stanse noen maskiner når forbruket i Norge eller i Europa er mindre. En slik økning av installert effekt vil også gi en betydelig fleksibilitet for anleggene i et lengre tidsperspektiv. Det vil også passe godt inn når det gjelder effekten av flomdempingstiltakene.
Dessverre har tankegangen når det gjelder modernisering/opprusting av gamle kraftverk til nå vært fullstendig defensiv. Gjør minst mulig. Skift ut gamle maskiner som etter 40-50 år er slitne, men gjør ellers minst mulig. Trange tunneler forblir trange og dammer/reguleringer må for all del ikke røres. (Hvis ikke nye sikkerhetskrav kommer inn.)
For min del er det viktig at si at jeg følger denne debatten med den største interesse. Jeg er slikt sett gjerne med på mobilisering av den gamle ekspertisen som Byggeindustrien skriver om.