Mangel på fagfolk kan gi bråstopp

Vi må gjøre mer for å tiltrekke oss flinke fagfolk fra utlandet, mener initiativtakerne bak en studie om kompetanseinnvandring. Hvis ikke kan Norge stanse.

– Vi er avhengige av en høy andel utenlandske fagfolk innen viktige sektorer som helse, bygg og anlegg, forskning og offshoreindustri. Nå må vi ta innover oss at det blir kamp om de gode hodene, sa Lars-Kåre Legernes, administrerende direktør i Oslo Handelskammer i et debattmøte i formiddag.

Sammen med Forskningsrådet, næringsforeningene i landets største byer og Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter, står Oslo Handelskammer bak en omfattende studie om kompetanseinnvandring til Norge.

Studien ble diskutert under et møte på Litteraturhuset i Oslo tirsdag, med bred deltakelse fra næringsorganisasjoner, politikere og bedrifter.

– Næringslivet og kommunale myndigheter kan gjøre en del for å stimulere til kompetanseinnvandring. Men det trengs også en nasjonal policy på dette feltet, slik de har i for eksempel Danmark og Canada. Vi må huske at de beste kan velge og vrake blant jobber i hele verden, sa Legernes.

At Norge er blant verdens dyreste land å produsere varer og tjenester i, gjør oss ekstra avhengige av andre fortrinn, understreket Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia.

Må være bedre
– Når prisnivået er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECD, må vi være 60 prosent bedre enn våre konkurrenter på områder som kunnskap, teknologi og effektivitet, sa Chaffey.

Hvis ikke risikerer vi avindustrialisering og stigende arbeidsledighet når investeringene på norsk sokkel avtar.

– Nesten all forskning og kunnskapsoppbygging skjer utenfor Norges grenser. For å opprettholde produktivitet og verdiskapning må vi derfor tiltrekke oss og beholde de beste hodene utenfra. Vi må være et attraktivt sted å komme til for flinke folk som vil utdanne seg, forske og jobbe.

Også Chaffey etterlyste en overordnet politikk for å stimulere en slik utvikling, men pekte også på praktiske grep som bedre tilrettelegging for familier og bredere tilbud av internasjonale skoler.

Det er viktig at bedriftene kan få rekruttere og beholde kompetansen fra utlandet uten unødvendige byråkratiske hindringer, mente Kristin Omholt Jensen, prosjektleder for studien som dannet bakgrunn for diskusjonen.

Suksessfaktor
– Det er enklere å rekruttere til en bedrift i en region som er kjent for noe spesielt, så utvikling av næringsklynger er en fordel. Dessuten behøves det bedre informasjon på nett om hvordan det er å bo og jobbe i Norge, gjerne på en dialogbasert, digital plattform, sa Omholt Jensen.

Bedrifter som vil lykkes globalt i konkurranseutsatte og kunnskapsbaserte bransjer, bør bringe kunnskap fra hele verden inn i eget produktutviklingsteam, påpekte Tove Selnes, HR-direktør i Opera Software.

– Vi trenger å forstå internasjonale trender i produktutviklingen, og påvirke dem. Derfor har vi bevisst rekruttert topptalenter fra hele verden. Ved kontoret i Oslo er vi nå over 50 nasjonaliteter som jobber sammen. Det mener vi er en av nøkkelfaktorene bak vår internasjonale suksess, sa Tove Selnes.

Muligheten til å kombinere arbeid og fritid, godt barnehage- og skolesystem, lav kriminalitet, frisk luft, tilgang til naturopplevelser og rimelige flybilletter ved behov for hjemreise, var momenter hun mente mange av de utenlandske kollegene setter pris på ved Norge.

– Men internasjonalt ansatte krever også en del av bedriften når det gjelder å bidra til integrering, bygge sosialt nettverk, språkopplæring og praktisk bistand for å finne bolig og barnehage.