Les Byggeindustrien digitalt
Å iverksette samme tiltak som sist, vil være en dårlig løsning. Det er kun to år siden siste flommen og tiltakene fra 2011 holdt ikke mål.
Et alternativ man bør se på er å legge elva i tunnel fra inne i Weikledalen og ned forbi Kvam sentrum. Størrelsen på tunnelen vil bestemme hvor stor vannmengde den har kapasitet for.
En tunnel bør ikke nødvendigvis ha kapasitet til å ta alt vannet (kommer an på tverrsnittet), men man vil forebygge mye om man tar bare halvparten vannmengden. Basert på de to siste flommene må man gjøre beregninger og sikre at elveløpet har kapasitet til å ta resterende del av vannmassen. I så fall ville katastrofen vært unngått.
- Man kan bygge en såkalt omløpstunnel som man ofte gjør i forbindelse med dambygging, sier han.
Spinner man videre på ideen med omløpstunnel kan man kombinere en slik tunnel-løsning med å bygge et kraftverk i enden av tunnelen, slik at man utnytter fallet fra inntaket ned til Lågen.
Et kraftverk på denne strekningen vil neppe bli lønnsomt isolert sett, men som forebyggende tiltak for innbyggerne i Kvam kan løsningen kombineres med produksjon av rein fornybar energi. Når kraftselskapene får oppgitt fallhøyde og mengde vann, vil de raskt kunne regne ut hvor mange GWh en slik utbygging vil gi. F.eks en delt finansieringsmodell der kraftselskapet dekker kostnadene inntil et «lønnsomt kraftverk» og det offentlige tar resterende del.
En tunnelløsning vil være sikker, gi innbyggerne trygghet og man unngår framtidige katastrofer som Kvam samfunnet har vært rammet av de to siste åra, sier Wangen som er en engasjert leser av bygg.no.