En livsfarlig situasjon

Men allerede er det ødeleggelser så det holder mange steder - og man frykter for dagene og nettene fremover.

Allerede er mange mennesker evakuert - og flere kan bli bedt om å flytte ut av husene sine og i sikkerhet.

Mange har så vidt blitt ferdig med å bygge opp husene sine etter forrige storflom. Mange drev fortsatt å rydde etter ødeleggelsene fra den gang.

Flere steder er det gjort tiltak for å sikre seg mot vannmassene, men når det frådende vannet kommer blir alle forsvarsverk bare skyllet vekk.

Eller så tar vannet ett annet løp. Da forsvinner både veier og jernbanestrekninger – og er man så uheldig at monstervannet kommer gjennom et boligstrøk, så er ødeleggelsene totale.

Etter naturkatastrofer har vi flere ganger spurt om hvorfor man ikke sikrer seg bedre. Noen steder er det kanskje ikke mulig å sikre seg, men da burde man aldri tillatt at det er blitt bygget hus der.

Nå truer forsikringsselskapene med at man ikke lenger vil forsikre hus som gjentatte ganger blir ødelagt etter flom. Vi forstår de menneskelige reaksjonene når folk nektes å bygge opp igjen huset på den tomta de har, men dersom forholdene er slik at det samme huset blir rammet hver gang det blir en slik flom, da må noe skje.

Denne flommen har vært meldt i flere dager, men likevel ser vi at biler og andre verdigjenstander nå er druknet i skittent flomvann. Nå er det selvsagt ikke enkelt å berge gjenstander for man vet jo aldri hvor vannet tar sin vei.

Når faren er over – og når vannet trekker seg tilbake er det viktig at man virkelig tar en diskusjon om hvilke tiltak som må gjennomføres for å sikre at dette ikke skjer igjen. Dersom vi får 50-årsflommer hvert andre år, ja, da er det oppstått en situasjon man må ta med det største alvor.

Klimaet er i endring – det må vi ta konsekvensen av. Det å sikre liv er det viktigste, men det er også viktig å sikre eiendom. Nå trengs det mer enn flikking, nå må man foreta enorme sikringstiltak for å sikre at hele bygdesamfunn, viktige gjennomfartsveier, jernbanelinjer og andre livsviktige anlegg ikke blir ødelagt.

Etter vårt syn bør man nå alvorlig vurdere å bygge flere kraftverk på mange av de utsatte stedene rundt om i dalene. Da vil man kunne regulere vannet på en helt annen måte. Ved å bygge kraftverk vil man også kunne skaffe finansiering - og det fort. Vannet kan utnyttes mange ganger på sin vei til havet. For noen er dette som å banne i kirken, men dette kan være den eneste måten vi får kontroll på. Monstervann er ikke å spøke med.

Vi faktisk krever at myndighetene straks setter i gang en planlegging for å bygge ut kraftverk i de berørte områdene. Alle dem som har kjempet mot kraftutbygging i Norge, må nå føle et stort ansvar for det som skjer.