- Tunnelbyggetiden kan halveres

Det unike med løsningen er bruk av nylonnett eller fiskenot som fleksibel forskaling mellom betongelementer.

- Utgangspunktet for konseptet var at jeg begynte å se på bruk av betongelementer i tunnel. Jeg oppdaget at det ikke fantes noen måte å støpe bak tunnelelementer og samtidig holde en god kontroll på betongen, sier Torbjørn Dalegården, oppfinner og daglig leder i Stabinor AS.

Dalegården kom opp med ideen om å bruke nett som fleksibel forskaling (antagelig aldri blitt gjort før) mellom elementer.

- Elementene, som har et faststøpt nett i enden, monteres med rundt en halv meters avstand. Nettet på elementene sys sammen med stålwire og man får dermed en nettpose mellom elementene. Det legges så en hydraulisk oppspent forskaling i hele tunnelbuen mellom elementene, og via hull i forskalingen pumpes nettposen full med betong. Man skaper dermed en plasstøpt bue som tar hånd om mye av fjellsikringen, og samtidig sørger betongbuene mellom elementene for at lekkasjeproblematikk blir seksjonert, forklarer Dalegården.

Tre selvbærende elementer

På hver side av tunnelen faststøpes det fundamentbjelker ved hjelp av nettforskaling. Fundamentbjelkene har slisser som veggelementene settes ned i og støttes midlertidig ved hjelp av hydraulikk.

- I og med at elementene er selvbærende kan de stå av seg selv inntil man har støpt sikringsbuen og etter hvert fylt hulrommet bak elementene. Man trenger med andre ord ikke å bolte fast elementene slik som er vanlig i dag, sier Dalegården og tilføyer at det må påføres en utvendig membran på elementene under produksjon.

- Vannlekkasjer bak elementene må dreneres ned og ut under fundamentbjelken frem til hulrommet bak elementene er fullt utstøpt, opplyser han.

Det er beregnet at det vil gå med 7-8 kubikk betong til sikringsbuen og rundt 20 kubikk betong i det 3-4 meter lange hulromområdet mellom sikringsbuene bak elementene.

Kan kutte sikringen

Dalegården forklarer at løsningen på mange måter tilsvarer helstøpt betongforing med minst like lang levetid, men med den store fordelen at entreprenørene i stor grad slipper boltesikring, injeksjon og sprøytebetong fordi foringen blir etablert fortløpende rett bak stuff.

- Byggetiden kan bli halvert fordi foringen i tunnelen er ferdig kort tid etter drivingen. Prisen på tunnelen blir betydelig redusert fordi man kutter ned på de vanlige sikringsprosessene som det ikke er behov for når denne hvelvløsningen kommer på plass, sier Dalegården.

- Unødvendige forundersøkelser

Oppfinneren, som utover å jobbe med tunnelkonseptet, lever av produksjon og salg av Stabinors velkjente Ultra injeksjonslange, mener det også brukes alt for mye tid og penger på detaljert kartlegging av berget i forkant av tunnelprosjekter. Dalegården påstår at veldig mye av disse forundersøkelsene er unødvendig hvis entreprenøren kan ta i bruk et tunnelkonsept som eliminerer mye av usikkerhetsmomentene.

- Jeg mener mitt konsept kan håndtere mye større utfordringer enn dagens løsninger, rett og slett fordi man har et solid sikringskonsept rett bak stuff. Skulle man møte på for eksempel ekstreme løsmassepartier så vil det også være håndterbart for eksempel ved frysing av masser, hevder Dalegården. Han trekker frem at konseptet også vil være meget velegnet til rehabilitering av tunneler.

Dalegården viser Byggeindustrien en rekke detaljer og ideer som vil komplettere konseptet og som han håper han kan videreutvikle i tiden som kommer. Blant annet vil han støpe ut en vanntett såle og dermed gjøre hele tverrsnittet fullstendig vanntett, og frakt av elementene inn i tunnelen skal løses ved å etablere en gjenvinnbar og modulbasert kranbane med løpekatter.

Du finner hele artikkelen i nr. 7 av Byggeindustrien.