Skatteetaten vil fortsette arbeidet med nytt system for likning av næringsdrivende (SLN). Elektronisk innrapportering til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene er en del av prosjektet. Det tas sikte på å gjøre ordningen med tilbud om elektronisk innrapportering av likningsopplysninger landsdekkende fra og med likningen for inntektsåret 2001. Prosjektet forventes å gi betydelige besparelser i form av effektivisering og forenkling både for næringslivet og offentlige etater. Skatteetaten vil også arbeide videre med å utvikle og etablere et aksjonærregister. Formålet med dette registeret er i hovedsak å legge til rette for automatisk beregning av skattemessig gevinst og tap ved salg av aksjer. Registeret vil føre til forenkling både for skattyterne og for skatteetaten, og skal etter planen være i drift fra 1. januar 2003. Omorganisering av likningsforvaltningen Finansdepartementet fastsatte ny organisasjonsstruktur for likningsforvaltningen i juni i år. Målet med omorganiseringen er blant annet å sikre bedre kvalitet i arbeidet med likning og kontroll av næringsdrivende og selskaper, og større effektivitet og kvalitet i behandlingen av selvangivelser fra lønnstakere og pensjonister. Omorganiseringen innebærer at det i hvert distrikt vil være ett distriktskontor og flere lokalkontorer. Det enkelte distrikt vil derfor ha en større bredde og variasjon i arbeidsoppgavene enn tidligere. Skatteetaten skal fortsatt være representert i nesten alle kommuner. Omorganiseringen skal etter planen være gjennomført innen utgangen av 2003. Styrking av Kredittilsynet Departementet foreslår økte midler til Kredittilsynet for å styrke tilsynsarbeidet. Dette skyldes både økende aktivitet og kompleksitet innenfor Kredittilsynets tradisjonelle ansvarsområder. Forslaget tar også hensyn til ressursbehovet som følge av nye tilsynsoppgaver, blant annet i forbindelse med varederivater, endringer i inkassoloven og nye kapitaldekningsregler. Finansmarkedsfond Da Stortinget vedtok den nye børsloven høsten 2000, ble Regjeringen bedt om å legge fram forslag til oppretting av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, samt øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk, og også forskning på disse områdene. Finansdepartementet foreslår at det avsettes 90 millioner kroner til et finansmarkedsfond i 2002. Fondets avkastning vil i sin helhet bli benyttet til de nevnte formålene. Hovedtall i Finansdepartementets budsjettforslag. Millioner kroner Betegnelse Saldert budsjett 2001 Forslag 2002 Endring i prosent Konstitusjonelle institusjoner Det kongelige hus 27,5 0 -100,0* Regjering 155,3 177,5 14,3 Stortinget og underliggende institusjoner 819,1 892,4 8,9 Sum Konstitusjonelle institusjoner 1 001,9 1 069,9 6,8 Finansadministrasjon Finansadministrasjon 318,7 433,1 35,9** Skatte- og avgiftsadministrasjon 4 163,1 4 529,6 8,8 Offisiell statistikk 459,5 458,6 -0,2 Andre formål 1 290,6 1 397,6 8,3 Sum Finansadministrasjon 6 231,9 6 818,9 9,4 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv. Statsgjeld, renter og avdrag 17 177,0 17 260,3 0,5 Statlige fordringer, avsetninger mv. 2,0 10,0 400,0 Sum før lånetransaksjoner 17 179,0 17 270,3 0,5 Lånetransaksjoner 44 439,2 47 418,0 6,7 Sum statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv. 61 618,2 64 688,3 5,0 Sum Finansdepartementet 68 852,0 72 577,0 5,4 * Det kongelige hus overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 2002. ** Økningen skyldes hovedsakelig opprettelsen av et finansmarkedsfond på 90 millioner kroner i 2002.
