Lillehammer helsehus

Lillehammer helsehus

Sted: Lillehammer

Prosjekttype: Helsebygg

Areal: Ca 6.000 kvm nybygg,
2.500 kvm rehab

Byggherre: Lillehammer kommune

Byggeledelse: Cowi

Hovedentreprenør: Miljøbygg

Prosjektkostnad:
187 millioner kroner (ca. 75 % nybygg og 25 % rehab)

Arkitekt: Plan og prosjekt Arkitekter

Rådgivere: RIV: Raad - RIB: Graff Bygg Consult - RIE: Hallås - ITB: Norconsult

Underentreprenører/leverandører: Rørlegger, sprinkling og ventilasjon: GK Rør - Elektro: Skogvang installasjon - Automatikk: Normatic - Heis: Elevator - Grunnarbeider: S&B Stensersen - Betongelementer: Opplandske Betongindustri - Stål: Toten Sveis og Montasje - Mur: Mjøsen Murmesterforretning - Branntetting: Firesafe - Byggevarer, ståldører, tredører og foldedører: Maxbo Proff - Vinduer: Norgesvinduet - Fasade/alu.dører: Østlandske Fasadeteknikk - Porter: Port Innlandet - Lås og beslag: Kaba Møller Undall - Taktekking: Icopal Tak - Blikkenslager: Edvind Hansen - Rekkverk og skjermtak: Midthaug - Maler og byggtapetserer: Malemestrene Indre Østland - Himlinger systemvegger: Tøftum Innredning - Solskjerming: Hunter Douglas - Kjøkken og garderobe: Lillehammer Storkjøkkensenter

Lillehammer helsehus er et av Norges største sykehjem. Nå har sykehjemmet fått et nybygg på ca 6.000 kvm som får plass til 40 pasienter fordelt på to avdelinger.

I slutten av april flyttet 40 pasienter inn i den splitter nye fløyen i Lillehammer helsehus, den såkalte Blokk F. Bygget består av to dagavdelinger og en stor forsamlingssal og kantine. I tillegg består bygget av et nytt vaskeri for syke-
hjemmet, aktivitetsrom for brukerne, lager og tekniske rom.

Nybygget er på 6.000 kvm og er oppført av Miljøbygg i en hoved-
entreprise. Byggherre er Lillehammer kommune. Entreprenøren underskrev kontrakten i november 2011. I midten av april ble bygget overlevert til byggherren.

Rutinerte på helsebygg
Miljøbygg er en rutinert entreprenør når det kommer til helsebygg og kan opp gjennom årene vise til en omfattende referanselise på denne type bygg.

– Vår kontrakt innebærer også noe rehabilitering av eksisterende bygningsmasse i Lillehammer helsehus. Vi vil fortsette vårt arbeid her fram til julen 2013, opplyser Miljøbyggs prosjektleder Hans Petter Iversen.

Miljøbygg har en kontrakt på 77 millioner kroner med Lillehammer kommune. Prosjektlederen anslår at nybygget står for 67 millioner kroner av total-
kontrakten. Byggherren har selv kontrahert de tekniske fagene, men Miljøbygg har hatt framdriftkoordinering av alle sideentreprenørene og egne underentreprenører.

Solid grunn
Miljøbygg satte spaden i jorda i starten av desember 2011. Graveentreprisen ble gjennomført av S&B Stenersen og var en relativt stor jobb. Bygget hviler på solid grunn.

– Det ble sprengt ut i hele fotavtrykket av bygget, det hviler på et robust fundament av sprengstein, opplyser byggeplassleder Per Norodd Harstad.

I bunn er det plasstøpte betongkonstruksjoner opp til dekket over kjelleren. I tillegg er heissjakter og trappehus plasstøpt. Miljøbygg har gjennomført det plasstøpte betongarbeidet i egenregi. Bærekonstruksjoner i selve bygningskroppen er stål og prefabrikerte betongelementer.

Klassisk teglfasade
Fasadeuttrykket på den eksisterende delen av Lillehammer Helsehus er videreført gjennom en klassisk teglfasade. Det nye bygget har fått et litt mer spenstig fasadespill med innslag av blikk rundt inngangspartier og vinduer. Blikket skaper et nydelig skinn fra bygget ved soloppgang og solnedgang. Arkitekt i prosjektet er Plan og Prosjekt Arkitekter.

Brukerbeslutninger
Prosjektledelsen forteller at det i denne type bygg naturlig nok har vært et ekstra fokus på universell utforming og tilgjengelighet på alle plan i prosjektet. Blant annet er det omfattende bruk av ledelinjer i gulvet.

– I en hovedentreprise forholder vi oss til de prosjekterende, og mye har blitt løst før vi har startet byggingen, men det blir naturlig mange små justeringer når man igangsetter detaljprosjekteringen innover i byggeprosessen. I slike prosjekter er det utfordrende for framdriften å få brukerbeslutninger tidsnok på plass. Med god dialog og kommunikasjon mellom alle partene, er dette løst på en god måte i dette prosjektet, framholder Iversen.

Atriet lyser opp
I midten av bygget er det atrium som brukerne kan benytte seg av.

– Dette uteområdet binder bygget sammen og slipper godt med lys inn i boarealet, sier Iversen.

Utomhus rundt selve bygget blir det opparbeidet plen og blomsterbed, i tillegg blir noe areal asfaltert for bruk som parkeringsplasser.

Bygget er prosjektert etter TEK 10 og er koblet på det lokale fjernvarmesystemet.

– Det er vannbåren gulvvarme i alle våtrom, ellers er oppvarming gjennom radiatorer i resterende rom, opplyser prosjektlederen.

Bygget er utstyrt med avanserte styringssystemer for varme, lys og ventilasjon. En av de mer kuriøse tekniske leveransene er en automatisk sengevasker.

Krevende innskjøting
Prosjektledelsen trekker fram innskjøtingen av den nye til eksisterende bygningsmassen som den mest utfordrende delen av prosjektet. Om ikke rent teknisk i utførelse, har behovet for å ta hensyn til brukerne i form av forebygging av støv og støy i denne delen av arbeidet, vært krevende.

– For å utføre innskjøtingen ble deler av bærekonstruksjonen i eksisterende bygg erstattet og deler av eksisterende bygg måtte stenges av provisorisk og det var krevende å tette for å unngå støvproblematikk. Det har i hele prosjektet vært et hovedtema at brukeren skal bli minst mulig berørt, det hensynet mener vi har blitt ivaretatt på en god måte, sier prosjektlederen.

Arbeider tett på brukerne
Denne utfordringen blir likevel enda mer framtredende når entreprenøren videre i prosjektet skal inn og rehabilitere totalt 2.500 kvm i eksisterende del av bygget. Da vil entreprenøren jobbe enda tettere på brukerne. Det ser prosjektlederen slett ikke mørkt på. Han sier at det gjennom hele prosjektet har vært godt samarbeid blant alle aktørene.

– I alle byggesaker er det mye som må løses. Det har vært en god tone mellom både brukere, byggherre og entreprenør med gjensidig respekt for hverandres fagområder, men det krever en tett oppfølging og god dialog for at man sammen skal finne de gode løsningene, sier han.

Teskt og foto: Jørn Hindklev


Flere prosjekter