RIF med NTP-råd til Arnstad

I et møte med samferdselsminister Marit Arnstad la Rådgivende Ingeniørers Forenings (RIF) frem en rekke forslag til gjennomføringen av kommende NTP.

Her er RIFs innspill til hvordan NTP kan gjennomføres mest mulig effektivt:

1. Forutsigbarhet og helhet

Det er behov for forutsigbarhet både i forhold til finansiering, gjennomføring og jevnt påfyll av prosjekter. Dette gir både økt samfunnsnytte, sparte kostnader og bedre kapasitet. Det er positivt at regjeringen legger opp til i større grad å la fremdriften i prosjektene bestemme bevilgningene, men det bør ikke bare gjelde noen utvalgte prosjekter. Det er behov for å tenke finansiering i forhold til hva som er teknisk og økonomisk optimalt, fremfor å måtte gjøre det beste innenfor de årlige bevilgningene, skriver RIF i en melding.

RIF er ikke opptatt av OPS, men av prosjektfinansiering. Det er heller ikke riktig at alle prosjekter må være store eller at vi må ha totalentreprise for å få mest vei og jernbane for pengene. For hvert enkelt prosjekt må fremdrift og størrelse vurderes individuelt for å finne riktig entrepriseform og optimal størrelse sett i forhold til kompleksitet og andre forhold som massebalanse og hva som er den dimensjonerende strekningen.

2. Kapasitet

Som beskrevet i NTP om entreprenørbransjen, er også rådgiverbransjen i høyeste grad både lokal, nasjonal og internasjonal gjennom våre utenlandske samarbeidspartnere og/eller søster-/moderselskaper. Totalt sett er det mellom 20 000-40 000 rådgivere som til en hver tid arbeider innen infrastruktur/transport i disse selskapene. Gjennom å utnytte denne kompetansen og fleksibiliteten i kapasiteten kan norske selskapers leveranse/kapasitet økes vesentlig. Rådgiverne konkurrer også i utlandet om internasjonale oppdrag på andre områder som blant annet vannkraft, vind, olje og gass, og ønsker selvsagt internasjonale aktører velkommen.

Det er likevel behov for å ha et bevisst forhold til hvordan sikre at Norge også vil ha et lokalt og nasjonalt anleggsmarked i fremtiden. Vi og resten av anleggsnæringen er viktig for distriktene og vi er i høyeste grad lokale. Det er mange fordeler ved dette ved at vi kan de lokale forhold, norske lover og det norske planregime. Vi ønsker at norske aktører får mulighet til å sitte i førersetet og inngå partnerskap eller henter inn utenlandsk kompetanse og kapasitet slik vi gjorde i olje- og gassnæringen. Benytt oss til å styre og inngå partnerskap. Det er ledig kapasitet blant rådgiverne i dag.

3. Effektive planprosesser

RIF har tidligere utarbeidet en rapport til Statens vegvesen og Jernbaneverket. De viktigste grepene er å endre innsigelsesregimet (få inn og avklare innbyrdes interessekonflikter på et tidligere stadium)Sette frist for når klagebehandling skal være ferdig hos Fylkesmannen eller departementSett av "tiltakspott" for gode avbøtende tiltak i stedet for at dette blir en lang forhandlingsprosess mellom statlig etat og planmyndighet (les: kommunen)Bedre prosesstyring og beslutningsdyktighet. Få alle interesser inn tidlig og bli enig om målbilde. Å styre planprosesser er en egen kompetanse. Sett sluttdato for planprosesser og styr etter denne.

4. Fagetatene

RIF ønsker sterke, kompetente og beslutningsdyktige fagetater. JBV og SVV bør fortsette å rendyrke byggherrerollen, men det betyr ikke at de kun skal ha kompetanse på kroner og lovverket. De må kunne forstå hva de skal bestille. De må kunne drift. Da vet de hva de skal etterspørre. Krevende og kompetente byggherrene får det beste ut av markedet.

5. Veien videre – sikre nødvendige vilkår for næringen

Næringen besitter verdifull kompetanse om hva som er de beste virkemidlene og tiltakene for få til effektiv gjennomføring med bærekraftige, innovative løsninger til lavest mulig livssykluskostnader. RIF deltar sammen med resten av næringen i en policygruppe med Jernbaneverket og Statens vegvesen for gi våre innspill til etatene. Dette er positivt og bør videreføres. Det er likevel behov for å se på de politiske virkemidlene for sikre nødvendige vilkår. RIF vil derfor foreslå at vi samler næringen/hele verdikjeden til en arbeidsgruppe som kan jobbe videre med dette temaet inn mot statsråden/departementet.